Utredning og behandling
Hva er en behandler?
En behandler ved NWI er en ansatt som arbeider med direkte pasientkontakt. Behandlerne er psykologer, leger eller andre yrkesgrupper ved NWI. Se informasjon om hvilke yrkesgrupper som jobber på de ulike seksjonene ved NWI på avdelingssiden til NWI.
Når du får informasjon om første time ved NWI, står det i brevet hvem som er din ansvarlige behandler. Det er ikke unormalt at flere behandlere samarbeider, og det kan derfor hende du vil møte flere ansatte i løpet av oppfølgingen fra NWI. Dersom ansvarlig behandler ikke er psykologspesialist eller overlege, vil behandleren alltid ha en spesialistkontakt som er enten psykologspesialist eller overlege, som har overordnet ansvar for oppfølgingen.
Hva er en utredning?
Utredningen begynner noen ganger allerede før første time, når barnet/ungdommen, foreldre og/eller lærer fyller ut spørreskjemaene vi sender via tekstmelding. I de første timene ved NWI vil behandleren fortsette å kartlegge livssituasjonen og symptomer, for å vurdere om det kan være snakk om en psykisk lidelse. Hvis vi har nok informasjon til å stille diagnoser, har vi plikt etter loven til å stille diagnoser. For barn over 6 år og ungdommer krever videre behandling i BUP en moderat til alvorlig psykisk lidelse.
- Målet med utredningen er å finne ut av om barnet/ungdommen har en psykisk lidelse og hvilken type hjelp du eventuelt har behov for.
- Ulike psykiske lidelser behandles på ulike måter, og det er derfor viktig å stille riktig diagnose.
- Lengden på en utredning kan variere, men det benyttes vanligvis rundt tre til fem timer på denne prosessen. Noen ganger tilbyr vi komprimert utredning, noe som betyr at vi gjennomfører utredningen på kortere tid.
- Under utredningen vil du få en rekke spørsmål om livet ditt og hvordan du har det. Behandlere tar også ofte i bruk det vi kaller et diagnostisk intervju, der symptomer på psykiske lidelser gjennomgås.
- Noen ganger viser utredningen at du/barnet ditt ikke har en psykisk lidelse, og/eller at du/barnet ditt bør følges opp et annet sted, for eksempel i kommunehelsetjenesten.
- Dersom utredningen viser at du har behov for videre hjelp ved NWI, vil du/dere og behandleren sammen lage en behandlingsplan etter at utredningen er fullført.
- Barn og ungdom er i utvikling, og noen ganger kan det være krevende å stille en diagnose. Derfor er det ikke uvanlig at pasienter i BUP får ulike diagnoser i løpet av et behandlingsforløp, og at tidligere diagnoser kan fjernes i løpet av forløpet.
Oppfølging og behandling
Når utredningen er gjennomført, vil behandleren vurdere om du/barnet ditt har en psykisk lidelse. Deretter vil dere sammen finne ut av hva slags type oppfølging som vil være mest riktig. Dersom du/dere og behandler finner ut at du/barnet ditt har behov for, og kan ha nytte av, å få videre behandling ved NWI, blir dere enige om en plan som beskriver hva du/dere ønsker å få ut av behandlingen, og omtrent hvor lang tid behandlingen antas å ta. Dette kaller vi behandlingsplan.
Det finnes mange ulike måter å få hjelp på, og noen eksempler på ulike typer av oppfølging kan du lese om lenger ned på denne siden. Noen ganger vil du/dere kunne få hjelp med flere ting i løpet av behandlingsperioden, og andre ganger vil det fokuseres mer avgrenset på én problemstilling.
Det kan også hende det konkluderes med at du/barnet ditt vil få bedre hjelp et annet sted, for eksempel gjennom bydelens/kommunens helsetilbud, skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skolen eller barneverntjenesten, eller at du har behov for en form for behandling som ikke tilbys ved NWI. Behandleren kan da enten henvise deg/barnet ditt videre eller gi informasjon om hvordan du/dere finner frem til det hjelpetilbudet som passer.
Samarbeid med andre instanser
Sykdom påvirker ofte flere aspekter av livet, blant annet hjemmesituasjon, skole/barnehage og sosial fungering. I møte med psykiske lidelser, er det viktig å kjenne til sine rettigheter og plikter. Viktige samarbeidspartnere for mange familier og behandlere er derfor PPT, barneverntjenesten og øvrige bydelstjenester.
PPT bistår med råd og veiledning til skoler og sakkyndig vurdering av elever ved mistanke om behov for spesialpedagogisk hjelp på skolen eller tiltak i barnehagen. Det er skolen eller barnehagen som henviser til PPT.
Barneverntjenesten har ansvar for å hjelpe barn som lever under skadelige omsorgsbetingelser og foreldre som strever med å gi adekvat omsorg til sine barn. Behandlerne ved NWI er forpliktet etter loven å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten dersom det foreligger begrunnet mistanke om alvorlig omsorgssvikt. I de fleste tilfeller der vi samarbeider med barneverntjenesten, er det med foreldres samtykke. Det er en utbredt misforståelse i enkelte miljøer at barneverntjenesten ofte flytter barn vekk fra foreldrene sine, men i de aller fleste tilfeller vil de kunne tilby foreldrene hjelp til å bedre omsorgssituasjonen mens barnet bor hjemme. Hvis NWI kontakter barneverntjenesten mot foreldres vilje, har foreldrene i de aller fleste tilfeller rett til å vite om kontakten i forkant.
Bydelen/kommunen har mange tjenester som kan være aktuelle i ulike faser av livet. Både bolig- og sosialtjenester og helse- og omsorgstjenester på dette nivået kan være aktuelle både før, under og etter behandling ved NWI. Barn og ungdom med omfattende funksjonssvikt eller behov for koordinerte tjenester fra flere instanser kan ha rett på individuell plan (IP), IP-koordinator, ansvarsgruppe og/eller barnekoordinator. Vi kan bistå familier med å søke om dette, men det er kommunen/bydelen som har ansvar for å vurdere søknaden og fatte vedtak om slike tjenester. Andre aktuelle tiltak i bydel/kommune, kan være avlastning, støttekontakt og fritidsaktiviteter.
Når flere instanser tilbyr tjenester til en familie, er det ofte både lurt og enklere dersom instansene kan samarbeide med hverandre. Vi vil derfor ofte be om samtykke til å samarbeide med de andre instansene, dersom det er aktuelt.
Samtaleterapi
Alle former for samtaleterapi innebærer at man med jevne mellomrom møter til samtaler med sin behandler. Samtalene varer som regel i 45 minutter av gangen, men kan også vare kortere eller lengre enn dette. Ofte settes det opp samtale hver eller annenhver uke.
Hensikten med samtaleterapi er å hjelpe med å håndtere vanskelige følelser, tanker og handlinger på måter som i mindre grad går utover hverdagen. Man lærer nye måter å mestre utfordringer på, slik at symptomene og vanskene blir mildere og/eller mindre plagsomme. Måten dette skjer på, varierer imidlertid mellom de ulike samtaleterapiformene som behandlere benytter seg av. Autorisert helsepersonell er pålagt å benytte terapiformer som har god støtte i forskning, og som vi derfor vet er nyttige for mange mennesker.
Noen former for samtaleterapi har som mål å lære pasienten å tenke og handle annerledes i hverdagen. Andre ganger handler terapien mer om å oppleve utfordrende følelser der og da, i terapirommet, for å lære hvordan disse kan håndteres på bedre måter. Noen behandlere benytter seg av hjelpemidler i terapien, andre ganger er det kun samtalen som står i fokus. Uansett hvilken konkret metode behandleren benytter seg av, er behandleren alltid opptatt av å skape en relasjon som gjør at man føler seg trygg og ivaretatt. Det er derfor viktig at man sier ifra til behandleren sin dersom det er noe man ikke synes fungerer så godt.
Foreldreveiledning
En stor del av behandlingen ved NWI er foreldreveiledning. I foreldreveiledning vil vi ha jevnlige samtaler med foreldre eller andre omsorgspersoner, der hensikten er å lære mer om tilstanden til barnet, hva man selv kan gjøre for å bedre situasjonen for barnet, hvordan man kan støtte oppunder annen behandling, snakke om hvordan situasjonen oppleves for omsorgspersonene og andre pårørende, og få konkrete råd og tips.
Familieterapi
Ved NWI har flere av behandlerne kompetanse i familieterapi, og vi har også et eget team som arbeider mer systematisk med familieterapi. I familieterapi møtes flere generasjoner i familien (som regel barnet/ungdommen og foreldrene, men noen ganger også søsken, besteforeldre og andre familiemedlemmer). Familieterapi er spesielt aktuelt når det vurderes at vanskene til barnet/ungdommen enten skyldes eller opprettholdes av uhensiktsmessig samspill i familien.
Gruppebaserte tilbud
Foreldrekurs
NWI tilbyr ulike kurs for foreldre. Eksempelvis om ADHD, autisme og følelsesregulering og utagering. Noen av kursene går over to ganger, mens andre varer i flere uker eller måneder. I foreldrekursene vil foreldrene få informasjon om tilstanden og hvilke tiltak som kan være nyttige for å bedre situasjonen. Foreldre gir ofte tilbakemelding om at det er svært nyttig å kunne møte andre foreldre i tilsvarende situasjon.
Gruppeterapi
Gruppeterapi er en form for samtaleterapi der flere pasienter deltar sammen. Gruppene består vanligvis av 5-10 pasienter og to terapeuter. Noen ganger er barna/ungdommene alene i gruppen, mens i andre grupper møter ungdom og foreldre sammen. Samtalene varer stort sett mellom 1,5 og 2 timer per gang, og pasientene inviteres til å snakke i fellesskap om temaer knyttet til utfordringene de opplever. Gruppeterapi er særlig aktuelt ved tilstander som for eksempel personlighetsproblematikk/relasjonelle vansker og angsttilstander.
I gruppeterapi er det fokus på samhørighet i gruppen og gjensidig støtte mellom deltakerne, men også på utforskning av likheter og forskjeller, mulighet for å utforske nye måter å forholde seg til andre på, erfaring med hvordan man selv påvirker andre og økt toleranse for egne og andres følelser.
Multisystemisk tilnærming
Multisystemisk tilnærming betyr at tiltakene rettes mot flere nivåer av barnets/ungdommens omgivelser, som personen selv, familien, øvrig nettverk, skole/barnehage og andre hjelpetjenester. Hensikten er at alle rundt skal ha felles forståelse for vanskene og trekke i samme retning. Multisystemisk tilnærming er vanligst ved atferdsvansker, kriminalitet og rus, men kan også være nyttig ved andre tilstander.
Medisiner
Noen psykiske lidelser kan behandles ved hjelp av medisiner, i kombinasjon med samtaleterapi eller andre tiltak. Noen ganger er det fastlege som vurderer og følger opp bruken av medisiner, mens andre ganger er det NWIs leger som gjør dette. Leger ansatt i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) er enten spesialister i barne- og ungdomspsykiatri/psykiatri eller under spesialistutdanning, og har derfor særlig kunnskap om bruk av medisiner i behandling av psykiske lidelser.
Hvorvidt medisiner kan være aktuelt for den enkelte pasient, vurderes underveis i forløpet. Noen pasienter bruker medisiner fra før, og andre går i gang med medikamentell behandling etter endt utredning. Dersom medisiner kan være aktuelt, er dette noe behandleren din vil ta opp med deg, og som dere drøfter sammen. Dur kan også stille spørsmål til behandleren dersom du lurer på noe. Vanligvis er medisiner kun aktuelt for en kortere eller avgrenset tidsperiode, mens andre ganger bør man bruke medisiner over lang tid. Legene ved NWI vil alltid vurdere effekt opp mot bivirkninger.
Miljøterapi
Miljøterapi er påvirkning av pasientens og omgivelsenes psykologiske, sosiale og fysiske betingelser, og har til hensikt å øke funksjon og bidra til mestring. Miljøterapi kan være aktuelt ved flere ulike tilstander og diagnoser, og vil alltid tilpasses den enkeltes behov. Miljøterapi er vanligvis benyttet i døgnavdelinger og institusjoner, mens ved NWI fungerer miljøterapi ofte litt annerledes. Miljøterapeutene ved NWI (kun i de arenafleksible tilbudene) vil i noen tilfeller bistå med direkte miljøterapi, eksempelvis ved å bistå barn og ungdommer i hverdagslige aktiviteter. Som regel er derimot miljøterapien ved NWI mer indirekte, ved at familiene læres opp i psykoedukasjon, tilrettelegging, struktur og forebygging og håndtering av ulike situasjoner, som vil bidra til å øke funksjon og mestring av aktiviteter. Dette skjer ofte gjennom veiledning av foreldre og andre omsorgspersoner, og ofte ved bruk av dagsplaner og øvelser.
Psykomotorisk fysioterapi
Psykomotorisk fysioterapi bygger på forståelsen om at kroppen er integrert fysisk, psykisk og sosialt. Kroppen forstås som et senter for erfaring, kunnskap og hukommelse, og følelser kan uttrykkes, reguleres og hemmes kroppslig. Både fysiske og emosjonelle belastninger, tidligere sykdommer og vanskelige livssituasjoner kan derfor gi kroppslige utslag.
Behandlingen skiller seg fra mye annen medisinsk behandling ved at den ikke er symptomorientert. Kroppens enkeltdeler står i et gjensidig forhold til hverandre slik at de samlet sett vurderes som en funksjonell og samspillende enhet. Det innebærer at et lokalt problem ses i sammenheng med kroppen som helhet. Endringer ett sted i kroppen forventes å påvirke andre kroppsdeler. Pusten tillegges stor betydning, siden følelser, pust og muskulære spenningsmønstre forstås som tett sammenvevd.
Behandlingen består av ulike massasjegrep som kan fremme endring i pustemåte og gi avspenning av muskulatur, samt bevegelser og øvelser. Gjennom samtale underveis reflekteres det over sammenhenger mellom pasientens livssituasjon, kroppslige vanemønstre og plager. På denne måten kan pasienten få ny erfaring og kunnskap om sammenhenger mellom levd liv, hvordan det uttrykkes kroppslig og aktuelle symptomer.
Kilde: Store medisinske leksikon
Ernæringsrådgivning
Ernæringsrådgivning ved NWI tilbys vanligvis av kliniske ernæringsfysiologer, men også leger og sykepleiere. Hensikten er økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet. De vanligste tilstandene der det er aktuelt med ernæringsrådgivning er ved spiseforstyrrelser (både ved anoreksi og bulimi/overspisning), overvektsproblematikk og selektiv spisevegring (ARFID).
Musikkterapi
Musikkterapeuter bruker musikk til å øke livskvalitet, bedre helse og fremme utvikling hos ulike brukergrupper. Innenfor psykisk helsefeltet kan musikk tas i bruk for å bedre selvfølelse, knytte nye kontakter, være et ledd i bedringsprosesser og en hjelp til å bearbeide følelser. Forskning viser at musikkterapi gir bedre helse for mennesker med psykiske helseplager, bidrar til økt håp og motivasjon, motvirker depresjon og bedrer selvfølelse.
Andre tiltak
I tillegg til de ulike formene for oppfølging og behandling som er blitt nevnt til nå, vil et behandlingsforløp ofte også fokusere på viktige områder av dagliglivet. Eksempler på slike områder er trening og fysisk aktivitet, kosthold, søvn, sosiale arenaer og involvering av pårørende. Dette er forhold vi vet har betydning for psykisk helse, og som det derfor er naturlig å inkludere i behandling. Disse temaene kan inkluderes på ulike måter, for eksempel i terapisamtaler, pasientkurs/spesifikke gruppetilbud eller i form av selvhjelpsmateriell.
Tilbakemelding til behandler
For at behandling skal være nyttig, må du som pasient/foresatt delta aktivt underveis. Dette innebærer blant annet at du bidrar til å sette mål for prosessen, og at du jobber målrettet med endring både i og mellom timene ved NWI. Behandleren kan hjelpe til med å finne ut av hva dine/ditt barns behandlingsmål er, og hvordan dere sammen kan legge til rette for at behandlingen skal ha effekt.
Det er planlagt snarlig oppstart av tilbakemelding til behandler via spørreskjemaer som sendes på SMS, men i mellomtiden ønsker vi gjerne muntlig eller skriftlig tilbakemelding direkte til behandler. Behandlere er vant til å få tilbakemeldinger og bruker dem for å tilpasse behandlingen. Det er derfor viktig at du er så ærlig som mulig når du gir tilbakemelding, også hvis du er misfornøyd.
Opplever du forholdet til behandler som vanskelig, og det ikke hjelper å snakke med behandler direkte, kan du kontakte seksjonsleder ved å ringe sentralbordet (telefon: 22 02 88 00).