Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykk- og endetarmen. Vanlige symptomer er smerter og blodig diaré. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden på sykdommen.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Ulcerøs kolitt er kronisk betennelsessykdom i tarmen med svingende forløp som man har hele livet. Pasienten får ulike grader av betennelse i endetarm og tykktarm. Noen har sykdom bare i endetarmen, andre i endetarm og deler av tykktarmen og noen har betennelse i endetarm og hele tykktarmen.

Symptomene er i all hovedsak magesmerter og diare som svært ofte er blodtilblandet. Dette varierer både med utbredelse og grad av betennelse. Ved kraftig betennelse kan man føle seg syk og slapp og få feber, få økende blod og slim i avføringen og gå ned i vekt.

Noen pasienter har hatt plager i form av løs avføring i lang tid før de kontakter lege, mens andre får akutt innsettende plager. Diagnosen stilles ved hjelp av koloskopi.

Behandling

Hvis man har Ulcerøs kolitt og symptomer som diare, magesmerter og vekttap er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å slå ut betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.

Ulcerøs kolitt krever livslang oppfølging. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadig tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges ved sykehuset. Hensikten med oppfølgingen er å vurdere effekt av behandling samt identifisere og behandle tilbakefall og komplikasjoner.

Henvisning og vurdering

Fastlege kan henvise deg til sykehuset, enten til utredning av mistenkt Ulcerøs kolitt sykdom eller til behandling av kjent Ulcerøs kolitt.


Ofte kan fastlegen gjøre mye av utredningen ved mistanke om Ulcerøs kolitt. Sykehistorien må kartlegges sammen med en alminnelig kroppsundersøkelse. Laboratorieundersøkelser, billedundersøkelser og endoskopiske undersøkelser kan utføres eller bestilles ved legekontoret.      

Henvisningen skal være kort og inneholde opplysninger om:      

  • Laboratoriefunn og evt. kliniske funn
  • Evt. gjennomførte bildediagnostiske undersøkelser
  • Kort detaljert anamnese med vekt på tidligere sykehistorie, spesielt tidligere mage-tarm plager og klinisk undersøkelse
  • Opplysning om ernæringstilstand; vekt, høyde, BMI, evt vekttapshistorikk, hvis mulig med eksakte verdier 
  • Svar på orienterende blodprøver: Hb, leukocytter, trombocytter, MCV, transferrinreseptor, glukose, crp, albumin, Na, K, Mg, Ca, kreatinin, bilirubin, ALP, GT, ALAT og ASAT
  • Opplysning om tidligere endoskopiske eller billediagnostiske undersøkelser med resultat og biopsisvar


      

Utredning

Ventetid for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte så raskt som mulig.

Hva skjer under utredningen?

Sykehistorie og kroppsundersøkelse gjentas og tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med deg. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Alle pasienter med Ulcerøs kolitt får stilt diagnosen med koloskopiundersøkelse.

Aktuelle undersøkelser

Du blir bedt om å ta avføringsprøve for å utelukke infeksjoner. Fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.


Hvis man har utelukket infeksjoner som årsak til tykktarmsbetennelse vil man hos de aller fleste pasienter kunne stille diagnosen ulcerøs kolitt ved første koloskopi, eventuelt når svar på vevsprøvene foreligger.

Behandling

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

 

Medisinsk behandling av ulcerøs kolitt har to hovedprinsipper:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
  • Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall

Anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling

  1. Lokal virkende behandling (5-ASA preparater)
  2. Immundempende behandling 
  3. Kirurgisk behandling: Ofte kan kirurgisk behandling være et meget godt valg.
    I de tilfeller hvor man velger å fjerne hele tykktarmen har man drøftet dette sammen med pasient, kirurg og behandlende mage-tarm spesialist. Hvilke type kirurgisk behandling som velges avhenger av hvordan tilstanden din er.

 

Ulcerøs kolitt er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan således også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.

Effekten av medisiner som skal gi remisjon og brukes som vedlikeholdsbehandling vurderes vanligvis etter 3 måneder. Ved utilfredsstillende effekt vil man da vurdere alternativ behandling.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging håndteres av fastlegen som henviser til sykehuset ved behov.

Ved med mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta den inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøkene.


Kontakt

Lovisenberggata 17 Medisinsk poliklinikk

Kontakt Medisinsk poliklinikk

Oppmøtested

2.etg. Adkomst via parkeringsplass hovedinngang 1. etg. eller Øre-Nese-Hals inngang 2.etg (hjørninngangen).

Besøkstider

  • I dag 08:00 - 15:30
  • Mandag 08:00 - 15:30
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo

Praktisk informasjon

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelig mellom kl 08.00-15.30.

Seksjon døgn: Charlotte Schrøder – 24 07 44 00
Ruspoliklinikken: Torgeir Hjellnes – 24 07 44 00
Helse og arbeid: Gunn-Astrid Sørdal, Merethe Haavi Lybekk, Per Gunnar Gudmundsson - 24 07 44 00
Seksjon for gruppebehandling: Turid Haug - 24 07 44 00
Poliklinikk Grünerløkka: Ida Cathrine Jakobsen – 24 07 44 00
Poliklinikk Gamle Oslo: Tine Irene Høye – 24 07 44 00
Poliklinikk St. Hanshaugen: Grete Holstad - 24 07 44 00

Seksjon ambulant virksomhet
SOFT: Hassan Namvar - 995 02 495
APAS: Lars Kvisle - 24 07 44 00
Fact BGA: Hanne Wigaard - 947 87 825
Fact BGO: Eirik Ystad - 930 81 003
Fact BSH: Olav Andersen – 41 67 95 19


 

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.