Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Psykoselidelser hos barn og ungdom
Ved psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder, men også uavhengig av den. Behandlingen består av en kombinasjon av samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid.
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.
Psykotiske symptomer omfatter vrangforestillinger (deriblant forfølgelsesideer), hallusinasjoner (for hørsel, syn, lukt, smak eller berøring), opplevelse av tankepåvirkning, tankeavbrudd/-innskytelser, følelsesavflating, og anspenthet/katatoni (fullstendig kroppsstivhet, vedvarende taushet, motstand mot å bevege seg) .
Psykoser kan debutere akutt med dramatiske atferdsendringer, eller gradvis med utvikling av merkelige ideer og rar oppførsel over tid. Flere måneder før psykosen oppstår kan barnet/ungdommen ha redusert interesse for skole, arbeid, sosiale aktiviteter, utseende og hygiene, i kombinasjon med generell angst, lett depresjon og forvirring.
Henvisning og vurdering
Lege, psykolog, helsesykepleier, barne- og familietjeneste, PPT og barnevern henviser til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP). Alle henvisninger skal bruke et eget henvisningsskjema som sendes til BUP.
Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men dersom er nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp via fastlege eller legevakt.
Ved mistanke om psykose må det gjennomføres en bred utredning. Det kan være ofte vanskelig å diagnostisere en psykoselidelse som er i startfasen. Symptomer må til enhver tid sees i sammenheng med hvilket utviklingsnivå/evnenivå barnet har.
Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling.
For å for å stabilisere pasientens symptombilde og fungering kan det imidlertid være aktuelt og nødvendig å starte behandling samtidig som utredning/kartlegging.
Utredning vil som oftest skje poliklinisk og består av utviklingsintervju, ulike kartleggingsverktøy og kroppslig (somatisk) undersøkelse.
Behandling
Målet med behandlingen er å redusere symptomene på psykose, forbedre barnet/ungdommens funksjon, og legge til rette for at dette skal vedvare. Behandlingen har fokus på mestringsområder og ressurser.
Både barnet/ungdommen og foresatte anses som brukere og skal involveres i utrednings- og behandlingsprosessen. Det er viktig at den unge tar del i og ansvarliggjøres i forhold til egen behandling, i den utstrekning han/hun orker.
Behandlingen vil som oftest bestå av:
Samtalebehandling med mål om tilfriskning, symptombedring, funksjonsbedring og mestring av symptomer
Medikamentell behandling kan være nødvendig for å redusere psykosesymptomer eller bedre søvn
Tilrettelegging av hverdagen i tett samarbeid med familie og nære omsorgspersoner, med fokus på mestring og balanse mellom tilrettelegging og utfordring
Kunnskapsbasert familiesamarbeid – inkludert psykoedukasjon, utvikling av kommunikasjonsferdigheter, mestringsstrategier og problemløsning
Tilrettelegging på skole
Tett kontakt med primærhelsetjenesten; skole, fastlege, kommunale tjenester
Samvalg
For deg som har en psykoselidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Før avslutning hos BUP-klinikk er det viktig å starte et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i kommunen og primærhelsetjenesten, som kan være skolen, helsesykepleier, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre kommunale instanser.
Ungdom som har/har hatt psykose vil oftest være i behov av omfattende og langvarig oppfølging fra mange ulike instanser. Det bør utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. BUP tar initiativ til at slik plan lages og at koordinator i kommunen oppnevnes, dersom det ikke allerede eksisterer.
Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) avslutter saker som hovedregel når ungdommen er 18 år. Dersom ungdommen anses å ha behov for videre behandling/oppfølging utover fylte 18 år kan det være aktuelt å overføre pasienten til psykisk helsevern for voksne.