Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kneproteseoperasjon

Ved stor skade av brusken i kneleddet velges en protese. Leddflaten på lårbenet erstattes med en metalldel. Leggbensdelen er av plast (polyetylen) festet på en underliggende metallbasis. Totalprotese (helprotese): Dette er den vanligste kneprotesen hvor man erstatter leddflatene på lårbenet og leggbenet. Uniprotese (halvprotese): Dersom det kun er skade av brusken i den ene halvdelen av leddet, kan en halvprotese velges. Femuropatellar protese: Dette er en spesialprotese for de med artrose kun i leddet mellom kneskjellet og lårbenet.

Artrose

Artrose er en degenerativ leddsykdom hvor leddbrusken brytes ned. Hovedsymptomet er smerte i forbindelse med belastning og bevegelse. Noen utvikler også smerter i hvile og om natten. For noen er det ikke alltid samsvar mellom grad av smerte i kneet og artroseforandringer sett på røntgen. Flere faktorer kan disponere for utvikling av artrose. Overvekt, alder, kjønn, arv og kneskader er noen av disse. I de fleste tilfeller oppstår artrose uten at man kjenner årsaken. 
Kneet omfatter leddet mellom lårbenet og skinnebenet, og leddet mellom lårbenet og kneskålen (kneskjellet). Leddflatene er belagt med brusk og glir mot hverandre ved bøye‐ og strekkebevegelser. Kneet er et hengselledd med stort bevegelsesutslag.
For å være stabilt er det avhengig av leddkapsel, leddbånd (sidebånd og korsbånd) og ikke minst lårmusklene.
I dag er det ikke mulig å erstatte utslitt brusk med ny brusk i kneleddet. Derfor erstattes leddet med en protese.

Du kan også finne generell informasjon om artrose på helsenorge.no. 

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • om pasienten ønsker operativt tilbud
  • vekt og høyde, dersom operasjon kan være aktuelt
  • akutt skade eller snikende debut
    • Symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter (lokalisering, utstrålende, eventuelle smerter andre steder)
    • eventuelle tidligere operasjoner
    • funn ved klinisk undersøkelser: bevegelsesutslag, svikt, låsning, stabilitet, hevelse, kraft, nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager
      • røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
      • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Under

Etter

Vær oppmerksom

Komplikasjoner

Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er blodansamling i såret, sårinfeksjon og blodpropp i leggen. Ved operasjoner i nærheten av nerver kan det oppstå nerveskader.

De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående og påvirker sjelden det endelige resultatet.

Hvis du mistenker at det har oppstått en komplikasjon, spesielt infeksjon eller blødning, skal du kontrolleres hos oss på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Ta direkte kontakt med avdelingen du var innlagt:

post 2 telefon 23 22 58 02 (døgnåpen)
post 10 telefon 23 22 59 10 (døgnåpen)
eller Kirurgisk poliklinikk telefon 23 22 55 02 (hverdager 08.00 – 12.00)

Infeksjon

Tegn på infeksjon kan være:
  • rødt, hovent, irritert sår
  • siving av puss fra såret
  • feber
  • smerter

Blodpropp

Blodpropp kan gi varierende grad av plager. Tegn på blodpropp kan være:

  • smerter i tykkleggen
  • ekstra hevelse i benet (spesielt hvis hevelsen varer til morgenen etter)

Dårlig bevegelighet

Se under Egeninnsats og opptrening for utfyllende informasjon.

Senere sykdom

Ved infeksjon ulike steder i kroppen, er det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon.

Hvis du har infeksjon i huden eller urinveier 
(blærekatarr/nyrebekkenbetennelse/prostata), betennelse i tykktarmen eller galleveiene er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll.

Til lege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse.

Man kan bruke Keflin 0,5–1 g rett før behandling og ny dose etter fire timer, ev. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4.

Til tannlege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Rutinemessig antibiotikaprofylakse er ikke nødvendig ved tannbehandling.

Følgende pasientgrupper bør ha antibiotikaprofylakse i forbindelse med tannbehandling (Referanse):

  • Pasienter med nedsatt immunforsvar (f.eks. kreftpasienter som står på cellegift, revmatikere som bruker biologiske legemidler eller >10 mg Prednisolon/dag, organtransplanterte som bruker immunsuppresiva.
  • Pasienter som tidligere har vært behandlet for infeksjon i leddproteser.

Kontakt

Lovisenberggata 17 Ortopedi

Kontakt Ortopedi

Oppmøtested

For deg som har avtale på sykhuset, se innkallingsbrev for oppmøtested.

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo