Diagnose

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men noen trenger også kirurgisk behandling.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Ved Crohns sykdom får pasienten flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter, men sykdommen kan gi varierende grad av plager og er mange ganger vanskelig å påvise. Noen har hatt ulike mageplager i lang tid før de kontakter lege, andre får akutt innsettende plager. Hos de aller fleste kan man imidlertid stille diagnosen med koloskopi.

Hvis man har Crohns sykdom i tarmen og symptomer som diare, magesmerter og vekttap, er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å hemme betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.

Sykdommen krever livslang oppfølgning. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadige tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges opp ved sykehuset. Hensikten med oppfølgningen er å vurdere effekt av behandling samt å påvise og behandle tilbakefall og komplikasjoner.

Henvisning og vurdering

Pasientens fastlege, eller privatspesialiserende spesialist i mage-tarmsykdommer, henviser pasienten til sykehuset for utredning og/eller behandling av mistenkt Crohns sykdom.

Ofte kan fastlegen gjøre mye av utredningen ved mistanke om Crohns sykdom. Sykehistorien må kartlegges sammen med en alminnelig kroppsundersøkelse. Laboratorieundersøkelser, bildeundersøkelser og endoskopiske undersøkelser kan utføres eller bestilles ved legekontoret.

Henvisningen skal være kort og inneholde elementene som er angitt under «Mage-tarm utredning». Fekal kalprotektintest, blodprosent og betennelsessmarkører (CRP,LPK m diff,TPK) er en forutsetning for en god vurdering.

Det er veldig viktig å få opplysninger om pasientens aktuelle kliniske tilstand som avføringshyppighet, vektnedgang, allmenntilstand og om det foreligger magesmerter.

Utredning

På sykehuset blir sykehistorie gjennomgått og kroppsundersøkelse gjentatt. Tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Noen ganger vil undersøkelser bli planlagt før oppsummerende samtale.

Ved diagnostisering av sykdommen og for å følge med om behandlingen har effekt, brukes en rekke ulike tester. Det viktigste verktøyet er endoskopiske undersøkelser. De fleste av pasientene med Crohns sykdom (90 prosent) får påvist sykdommen ved koloskopi.

For de som har Crohns sykdom i øvre deler av mage-tarm-kanalen, er det nødvendig med én eller flere supplerende undersøkelser. Her benyttes både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkelser.

Aktuelle undersøkelser

  • Avføringsprøver: Infeksjoner utelukkes og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
  • Koloskopi kan brukes for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.
  • Gastroskopi brukes for å se etter sykdom i spiserør og magesekk.
  • Ultralyd av magen kan brukes for å se på magesekk, tynntarm og tykktarm.
  • MR tynntarm brukes for se etter sykdom i tynntarm.
  • Kapselendoskopi brukes for å se etter sykdom i tynntarm.

 

 

Ventetid

Ventetiden for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Hos de fleste av pasientene er sykdommen lokalisert i tykktarm og/eller siste del av tynntarmen. Hos disse vil man kunne stille diagnosen dersom man ser sår og betennelse, men noen ganger må vi vente på svar fra vevsprøvene som tas under undersøkelsen. Det tar vanligvis noen uker å få svaret på.

Hos pasienter med sykdom i øvrige deler av magetarmkanalen eller lite funn kan det være vanskeligere å sette diagnosen da et vanlig magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sykdom. Vi bruker da gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må en eller flere av disse undersøkelsene kombineres før man er sikker.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilken type medikamenter man har besluttet å gi.

Behandling

Hvis du har Crohns sykdom, vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av Crohns sykdom har tre hovedprinsipper:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
  • Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall
  • Hindre komplikasjoner av sykdommen og langtidsskade av tarmen

Noen medisiner brukes bare til å slå ned betennelse, mens andre kan gis både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.

Les mer om betennelsesdempende- og immunhemmende legemidler på helsenorge.no

Crohns sykdom er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan derfor også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.

Effekten av medisiner som skal brukes over lengre tid kan ta 3 – 5 måneder, men vurderes vanligvis etter 3 måneder.

Ved utilfredsstillende effekt vil man vurdere å skifte til annen type behandling.

Kirurgisk behandling

Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte pasienter kan kirurgi være nødvendig.

Oppfølging

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging gjøres av fastlegen, som henviser til sykehuset ved behov.

Ved mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta pasienten inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøk.

Kontakt

Lovisenberggata 17 Medisinsk poliklinikk

Kontakt Medisinsk poliklinikk

Oppmøtested

2.etg. Adkomst via parkeringsplass hovedinngang 1. etg. eller Øre-Nese-Hals inngang 2.etg (hjørninngangen).

Besøkstider

  • I dag 08:00 - 15:30
  • Mandag 08:00 - 15:30
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo

Praktisk informasjon

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelig mellom kl 08.00-15.30.

Seksjon døgn: Charlotte Schrøder – 24 07 44 00
Ruspoliklinikken: Torgeir Hjellnes – 24 07 44 00
Helse og arbeid: Gunn-Astrid Sørdal, Merethe Haavi Lybekk, Per Gunnar Gudmundsson - 24 07 44 00
Seksjon for gruppebehandling: Turid Haug - 24 07 44 00
Poliklinikk Grünerløkka: Ida Cathrine Jakobsen – 24 07 44 00
Poliklinikk Gamle Oslo: Tine Irene Høye – 24 07 44 00
Poliklinikk St. Hanshaugen: Grete Holstad - 24 07 44 00

Seksjon ambulant virksomhet
SOFT: Hassan Namvar - 995 02 495
APAS: Lars Kvisle - 24 07 44 00
Fact BGA: Hanne Wigaard - 947 87 825
Fact BGO: Eirik Ystad - 930 81 003
Fact BSH: Olav Andersen – 41 67 95 19


 

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.