Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diagnose

Autismespekterforstyrrelser hos voksne

Fellesbetegnelsen autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser omfatter barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom. Disse tilstandene har en sterk arvelig komponent og har en nevrobiologisk årsak. Tidlig hjelp og oppfølging for å håndtere problemer forbundet med tilstanden har vist seg viktig.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker ved sosialt samspill, kommunikasjon og gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Rundt én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen.

Det er stor variasjon i symptomer og funksjonsevner blant de som har autisme. Derfor er det ofte mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser (ASF) eller autismespekterdiagnoser. Det kalles et spekter fordi det er stor variasjon innenfor disse områdene. Hver person har sine unike styrker og utfordringer.

Autisme gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp med opplæring og tilrettelegging så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på autisme som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Les mer på helsenorge.no

Om autismespekterforstyrrelser

Å streve sosialt

Det vanligste problemet ved autismespekterforstyrrelser er å streve sosialt. Særlig gjelder dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderinger, som å oppfatte og tolke andres følelser, tanker og intensjoner. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkes. Det samme gjelder språklige uttrykk som billedlig tale og ironi. Vansker med kommunikasjon er også typisk. Å skille viktig fra uviktig og se helheten fremfor å rette oppmerksomheten mot detaljer kan være krevende. Vanskene kan variere i styrkegrad, og du trenger ikke å ha alle vanskene. Derfor betegnes det som et «spekter».

Oversikt og forutsigbarhet

Mennesker med autismespekterforstyrrelser trenger å ha oversikt og forutsigbarhet. Uventede endringer kan ofte føre til stress. De kan ha problemer med å finne alternative og fleksible løsninger når noe skjer uforberedt eller brått. Aktiviteter eller oppgaver må gjerne være klare og tydelige, for eksempel med instruksjoner for hva man skal gjøre, hvordan det skal gjøres, når oppgaven skal gjøres, og når det forventes at den skal være ferdig.

Overbelastning og sanseinntrykk

Mental overbelastning, som for eksempel samvær der man gjentatte ganger skal forsøke å få med seg det som blir formidlet, og raskt finne en adekvat reaksjon, kan gjøre at mange blir slitne. Vanskene med å ta andres perspektiv og sette seg inn i hva de mener, tenker og føler, forsterkes hvis ting skjer fort eller det forekommer flere konkurrerende inntrykk samtidig. Mye energi kan dermed gå med til å tolke og forstå hva andre sier og mener.

Videre kan ulike sanseinntrykk oppleves som intenst ubehagelige, forstyrrende eller kvalmende, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.

Forskjellige utfordringer

Det er like store individuelle forskjeller blant mennesker med autismespekterforstyrrelser som i befolkningen ellers. Det er snakk om unike individer med sine ressurser og problemer. Dessuten kan det som er et problem i enkelte situasjoner være en styrke i andre sammenhenger. Nettopp på områder som ofte er til stede ved autismespekterforstyrrelser, for eksempel nøyaktighet, pålitelighet, detaljorientering og tilegnelse av kunnskap, kan en være en ressurs for andre, for eksempel i arbeidslivet.

Mange med autismespekterdiagnoser har gode grammatiske språkferdigheter, godt ordforråd og et normalt godt evnenivå.

Av ulike grunner, blant annet sårbarhet for stressbelastninger, er det en overhyppighet av psykiske lidelser blant personer med autismespekterforstyrrelser, spesielt depresjon og angst, tvangslidelser og ADHD. Mange av de som får diagnosen i voksen alder har hatt vonde erfaringer forårsaket av misforståelser og manglende kunnskap fra omgivelsene. Noen har opplevd belastninger som mobbing, utestengelse og ensomhet.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Dersom det er behov for å kunne avklare en diagnose innenfor autismespekteret må vurderingen bygge på en grundig utredning. Du vil bli spurt om medisinske forhold, ferdigheter i kommunikasjon, sosialt samspill og fungering i det daglige, og hvordan utviklingen har vært gjennom oppveksten. Her er det ofte nyttig å ha kontakt med pårørende eller andre nærpersoner.

Du vil også kunne bli spurt om:

  • om du har psykiske plager, og i så fall deres varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
  • mulige sammenhenger mellom slike plager og eventuelle belastende hendelser i oppveksten og i nåværende livssituasjon
  • Ttdligere psykiske lidelser og behandling
  • bruk av medikamenter
  • bruk av rusmidler
  • grad av fysisk aktivitet
  • problemer i privatliv, studier eller arbeid
  • personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en autismespekterforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe for de plagene og problemene du har søkt hjelp for. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen, som er spesielt tilpasset deg. Denne planen handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan du kan opptre i krevende situasjoner, på hvilken måte du ved behov kan be om hjelp, og hvordan andre kan bistå deg. Planen kan også ta for seg tiltak og tilpasninger i hverdagen, på skole og i arbeidsliv. Generelt er det bra om dine nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.

Du vil få tilbud om individuelle samtaler, eller å delta i gruppe, med fokus på å leve med diagnosen. Hvis du ønsker det, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre. NAV har laget et hefte om «Arbeidssøkere med asperger syndrom» som inneholder mange konkrete forslag til tiltak. 

Dersom du har psykiske plager, for eksempel depresjon, angst eller søvnproblemer, er det viktig at du får god og tilrettelagt hjelp for dette.

Diakonhjemmet og Oslo universitetssykehus har laget en arbeidsbok for mennesker med autismespekterforstyrrelser som kan være nyttig lesning for deg og dine pårørende, men også for personell i helse- og sosialtjenestene som du samarbeider med.

Individuell plan

Mennesker med autismespekterforstyrrelser har ofte behov for sammensatte tjenester. Her kan du få hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du finner mer informasjon om individuell plan og koordinator på helsenorge.no: Individuell plan - helsenorge.no

Tilbud til pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med deg, kan være en viktig del av behandlingstilbudet ditt. Det samme gjelder samtaler om barns situasjon og behov, dersom du har barn.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet utredning og behandling hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her, for eksempel ved depresjon, angst eller søvnproblemer, er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.

Les mer på Autismeforeningen.no

Kontakt

Lovisenberggata 21 Senter for psykisk helse og rus

Kontakt Senter for psykisk helse og rus

Lovisenberggata 21

Lovisenberggata 21

0456 Oslo

Praktisk informasjon

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelig mellom kl 08.00-15.30.

Seksjon døgn: Charlotte Schrøder – 24 07 44 00
Ruspoliklinikken: Torgeir Hjellnes – 24 07 44 00
Helse og arbeid: Gunn-Astrid Sørdal, Merethe Haavi Lybekk, Per Gunnar Gudmundsson - 24 07 44 00
Seksjon for gruppebehandling: Turid Haug - 24 07 44 00
Poliklinikk Grünerløkka: Ida Cathrine Jakobsen – 24 07 44 00
Poliklinikk Gamle Oslo: Tine Irene Høye – 24 07 44 00
Poliklinikk St. Hanshaugen: Grete Holstad - 24 07 44 00

Seksjon ambulant virksomhet
SOFT: Hassan Namvar - 995 02 495
APAS: Lars Kvisle - 24 07 44 00
Fact BGA: Hanne Wigaard - 947 87 825
Fact BGO: Eirik Ystad - 930 81 003
Fact BSH: Olav Andersen – 41 67 95 19


 

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.