Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Tiltakspakke for selvmordsproblematikk
Akuttambulant hjemmesykehus for Nic Waals Institutt og BUP Vest.
Selvmordsrisiko og selvmordstanker
De aller fleste opplever vanskelige perioder i livet. Vi tåler ikke alt, og mange problemer på en gang kan bli for mye. Når ting oppleves håpløst og mørkt, er det ikke uvanlig å få tanker om døden, og at livet ikke er verdt å leve. Studier viser at cirka 1 av 20 har selvmordstanker minst én gang i løpet av livet. Likevel er det veldig få som ikke ønsker å leve. Som regel er tanker om døden et uttrykk for at man ønsker endring i livet sitt eller en pause fra det som oppleves vanskelig.
Bildet er KI-generert
Det å ha tanker om døden er gjerne et uttrykk for psykisk smerte, og slike tanker er ikke i seg selv farlige. Noen ganger kan imidlertid smerten bli så stor, og tankene ta så stort plass, at det hindrer en i å leve det livet man ønsker, eller utvikle seg til et reelt ønske om å dø. I kartlegging av selvmordsfare er vi ofte opptatt av å skille mellom det å ønske å slippe unna det vonde, og det å ønske å dø. Dersom du selv eller andre har konkrete selvmordsplaner, har satt dato eller tatt aktive steg mot å avslutte livet, er det viktig å få hjelp.
Det å ha en psykisk lidelse kan bidra til økt selvmordsrisiko. Den psykiske smerten som ofte er forbundet med ulike psykiske lidelser, kan bidra til at selvmordstanker blir omsatt i handling i et sårbart øyeblikk. Behandling av psykiske lidelser er derfor viktig i forebygging av selvmord og selvmordsforsøk.
Som behandlere i psykisk helsevern for barn og unge, er vi forpliktet til å vurdere selvmordsrisiko. Dette gjør vi gjennom samtaler og intervjuer av både barnet/ungdommen og omsorgspersoner, som en integrert del av oppfølgingen. En selvmordsrisikovurdering har lav prediktiv verdi, noe som betyr at det ikke er mulig å forutsi hvem som faktisk kommer til å forsøke å ta sitt eget liv. Vi mener likevel at selvmordsrisikovurderinger er viktige for å forebygge selvmordsforsøk, ved at vi kan sette inn virksomme tiltak som kan redusere risikoen.
Sårbarhet og stress
Vi vet at sårbarhet for psykiske vansker og nedstemthet er til stede i noen familier (medfødt/genetikk). Sårbarheten for å utvikle vansker, betyr ikke nødvendigvis at man kommer til å utvikle vansker. Stress og andre risikofaktorer spiller derfor ofte en rolle. De som har en genetisk sårbarhet, vil kunne være mer sårbar for å utvikle psykiske lidelser eller vansker når de utsettes for økt påkjenning eller stress. Vi kan ikke endre på den genetiske sårbarheten som hver av oss bærer på, men vi kan endre på mengden av stress i livet vårt og hvordan vi håndterer det stresset vi utsettes for.
Dersom flere belastende og stressende hendelser skjer samtidig, er det vanlig å ha en opplevelse av å miste kontrollen og bli overveldet. Dette oppleves ofte ubehagelig og kan kjennes umulig å håndtere. For noen kan tanken om å ta sitt eget liv da bli et forsøk på å ta tilbake kontrollen, og oppleves som en støtte-/trøstetanke i en vanskelig periode. En viktig del av arbeidet med slike tanker er derfor å jobbe med stressreduksjon og mestring av stress.
Noen typer stress kan vi kontrollere og endre i perioder der man trenger det, mens andre typer stress er en del av livet som vi ikke kan unngå. Hvis man lærer seg å håndtere stress og andre vanskeligheter i livet, vil dette kunne hjelpe. Ting vi gjør daglig for å håndtere vanskeligheter, slik at vi føler oss bedre, kalles mestringsstrategier/beskyttelsesfaktorer og kan redusere symptomer på psykisk lidelse. Det første steget i håndtering av stress er å identifisere de ulike kildene til stress i livet vårt. Risikofaktorer er egenskaper, hendelser og vaner som øker risiko for stress, psykiske vansker og kriser.
Beskyttelsesfaktorer
= alt som kan minske sjansen for at man blir syk eller handler overilt. Beskyttelsesfaktorer er ikke bare det motsatte av risikofaktorer, det er aktivitetene, støtten eller behandlingsressursene som gjør at folk får det bedre.
Eksempler: positive aktiviteter, noe å glede seg til, mestring, faste daglige rutiner og gode søvnvaner, medisiner, forstå seg selv bedre, støttende familie, terapi eller støttegrupper.
Risikofaktorer
= noe som kan øke sjansen for at en lidelse, vanske eller krise oppstår eller forverres.
Eksempler: mange krav på en gang, utestengning, mobbing, avvisning, krangling med venner, traumer, seksuelle overgrep, bruk av narkotika og alkohol, skolestress, familiekonflikter, lite/dårlig søvn, selvkritiske tanker, psykiske lidelser og brudd i nære relasjoner.
Under finner du et stresstermometer som kan benyttes til å få oversikt over hva som stresser, og hva som kan gjøres for å få det bedre.
Bildet er KI-generert.
Toleransevinduet
Vi bruker en del illustrasjoner i arbeidet med unge som strever med vanskelige følelser. Under ser du en illustrasjon av det vi kaller for toleransevinduet. Toleransevinduet sier noe om følelsesmessig aktivering, og at vi mennesker fungerer best når vi er i toleransevinduet. Når vi er innenfor toleransevinduet kan vi tenke, reflektere og føle samtidig, og da er det lettere å handle på måter som er nyttige for oss. Om man er sliten, stresset eller overveldet, kan toleransevinduet bli smalt, og det skal lite til for å havne utenfor vinduet – i overaktivering eller underaktiveting. Når vi er over- eller underaktivert, og spesielt når vi er overaktiverte, kan vi reagere uhensiktsmessig og ikke få med oss det som skjer rundt oss, og vi kan reagere impulsivt. Vi kan vippes ut av toleransevinduet for eksempel når vi utsettes for traumer, forventningsbrudd, skuffelse, manglende mestring, opplevelse av urettferdighet, kritikk eller økt stress.
Vi er alle forskjellige, og i perioder av livet vil de fleste oppleve å tåle mindre belastning. Toleransevinduet påvirkes også av fysiologiske variasjoner, som søvn og matinntak. Barn og unge som har levd med følelsesreguleringsvansker over tid, eller har opplevd vonde hendelser i livet, har ofte et smalere toleransevindu, og kan reagere impulsivt i situasjoner som oppleves krevende. I vanskelige perioder, eller når man er i krise, kan toleransevinduet være smalere, og da kan også frakobling eller underaktivering fungere som kroppens mestringstrategi når følelser, opplevelser eller tanker blir for voldsomme og vonde. Mange beskriver nummenhet i kropp og følelser. Et mål i arbeidet med depressive symptomer, selvskadingsatferd og selvmordstanker er å utvide toleransevinduet. Dette kan man jobbe med ved å øve seg på å være til stede her og nå, gjennom stressreduksjon og å jobbe med mestringsstrategier.
Overaktivering: kamp, flukt eller frysreaksjon: kan kjenne på panikk, uro, høy puls, angst, kaos, tankekjør.
Bildet er KI-generert.
Underaktivering: frysreaksjon, nummenhet, tomhet, trøtt, handlingslammelse, tåkete i hodet, lav energi, håpløshet, skam, mistet kontakt med kroppen, ikke i kontakt med egne følelser, isolerer seg, blir liggende i sengen.
Kan du huske en situasjon eller periode der du tålte mindre enn vanlig? Hva hadde du trengt i denne periode
Sorteringsfilter
Hentet fra Psykoedukativt familiesamarbeid, OUS
Det er ikke alltid lett å se utenpå mennesker hvordan de har det på innsiden. Noen ganger kan vi ha det vanskelig og føle oss overveldet, men fortsatt fungere ganske upåfallende. Barn og unge som strever med vanskelige følelser er ofte overveldet i lang tid før man ser det på utsiden. For å forstå dette bruker vi en illustrasjon vi kaller sorteringsfilter. Det handler om i hvor stor grad vi mennesker klarer å skjerme oss fra inntrykk utenfra, og i hvor stor grad dette påvirker oss. Når vi blir slitne eller følelsesmessig aktivert, svekkes dette filteret, maskene i filteret blir større, og vi vil påvirkes sterkere av inntrykk. Det er derfor nyttig å huske på at vi kanskje må se etter tidlige tegn på overaktivering, og at vi må tenke forebyggende.
Selvskading ved selvmordstanker
Selvskading kan være knyttet til selvmordstanker og selvmordsatferd. Men selv om selvskading er relativt vanlig hos unge mennesker, er selvmord svært sjeldent. Selvskading er handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv. Selvskading kan være kutting, kloring, brenning, inntak av skadelige stoffer og annen atferd som fører til alt fra overfladiske sår til mer alvorlige skader. Felles for mange ungdommer som strever med selvskading, er vansker med å regulere følelser, vansker i relasjoner til andre, og mangel på ferdigheter i å holde ut eller tåle følelsesmessig smerte.
Grunnen til selvskading kan være uklar, ikke bare for de rundt, men også for den som skader seg. Ungdommer som har selvskadet forteller ofte om helt forskjellige grunner for selvskadingen, og noen vet ikke selv hvorfor de skader seg. Noen har hatt eller har tanker om at livet er vanskelig å leve og at det ville vært lettere å dø. Selvskading er som regel ikke et forsøk på å ta sitt eget liv, men en mestringsstrategi for å håndtere det som er vanskelig.
Vi vil dele litt informasjon om selvskading her, men vi har også utarbeidet en egen tiltakspakke om selvskading som du kan få i tillegg til denne tiltakspakken.
Hva kan foreldre gjøre dersom barnet selvskader?
Vær rolig: Det er naturlig å bli bekymret og redd dersom barnet ditt selvskader, men prøv å legge redselen til side når du snakker med barnet ditt. Kanskje trenger den voksne å håndtere egne følelser og bekymring først, før man tar dette opp med ungdommen. Forsøk å snakke om selvskadingen på en rolig, behersket og saklig måte. Ungdommer som strever, og som selvskader, har behov for rolige, tilstedeværende voksne som er nysgjerrige, tydelige og varme.
Lytt til den det gjelder og la dem snakke fritt. Vis at du bryr deg, men ikke gå rett på problemløsning. Tål å høre om alt det vonde.
Reduser skam: Vit at dette kan være en krevende samtale for den som strever. Det kan vekke skam at andre oppdager selvskadingen, og det er kanskje nødvendig å prøve å snakke om det i flere runder. Vis at du tåler det ungdommen forteller, og at du er nysgjerrig. Samtidig er det lov å gjette og stille spørsmål, så lenge man er tydelig på at man kan ta feil og tåler å bli korrigert om man trår feil. Kanskje er det nyttig å ha samtalen samtidig med en annen aktivitet, som under en kjøretur eller gåtur. Vær tydelig på at du ikke dømmer dem for atferden, og at du bryr deg. Hvis ungdommen ikke ønsker å snakke om det, kan dere forsøke å kommunisere gjennom å skrive eller sende SMS.
Mestre: Hvis ungdommen vil snakke om det, kan dere utforske triggere sammen. Vær tydelig på at du ønsker å hjelpe, og hjelp ungdommen å komme fram til andre måter å tåle vanskelige følelser på. Noen ganger er det viktigste du gjør å bare være sammen med ungdommen.
Fjerne farlige gjenstander: Fjerne blant annet skarpe gjenstander og medisiner.
Hvem skal få informasjon? Du og ungdommen kan sammen tenke rundt hvem som skal ha informasjon om ungdommens vansker. Snakk med den det gjelder om hvordan andre skal få vite, og hva de skal ha informasjon om. Utvidet familie forstår kanskje ikke hvorfor personen selvskader, og det å ha tenkt gjennom hvordan støtte ungdommen i møte med andres reaksjoner kan være nyttig. Det er alltid viktig å informere behandlerne i BUP om selvskading.
«Jeg har lagt merke til at du skjuler armene dine under store gensere, og jeg lurer på om du har skadet deg og ikke vil at andre skal se det?»
«Jeg har sett at du har kutt på armene dine, og tenker at du nok har det skikkelig tøft nå.»
«Jeg har merket at du er mer på rommet i det siste, og lurer på om trangen til å selvskade har blitt sterkere nå?»
Hvordan snakke om selvmordstanker
Vi vet at det som hjelper når man har selvmordstanker, er å dele og snakke med noen om dette. Det er vanlig å være redd for å snakke med noen om selvmordstanker, spesielt fordi man er redd for at selvmordstankene kan bli verre, eller at man, ved å tematisere selvmordstanker, kan bidra til at den andre faktisk forsøker å ta livet sitt.
Dette er heldigvis bare en myte. Det er ikke farlig å snakke om selvmordstanker, og mange som strever med slike tanker kan kjenne seg ensomme eller skamme seg over tankene. Det å snakke om det kan bidra til å redusere skamfølelse, og på den måten faktisk redusere selvmordsfaren.
I en samtale om selvmordstanker bør du være tydelig og direkte: Om du lurer på om barnet eller ungdommen din har tanker om selvmord, kan du for eksempel spørre på denne måten:
«Du sier du er lei av alt. Er det sånn at du har tenkt på å ta livet ditt?»
«Det virker som om du har det veldig vanskelig. Er det så ille at du har tenkt tanken på å ta livet ditt?»
Når noen med selvmordstanker forteller om dette, er det viktigste du gjør å lytte, anerkjenne og takke.
Lytt til det som blir sagt uten at du avbryter eller forsøker å snu innholdet til noe positivt. Kanskje er det fristende å komme med råd, korrigere feiloppfatninger eller løse problemene for den som strever, men dette hjelper sjeldent, og kan derimot bidra til økt skam. Denne hjelpen kan komme senere.
Du kan anerkjenne følelsene og opplevelsen til den andre, uten å være enig i det som blir sagt eller i at selvmord er løsningen på problemet.
Vis at du setter pris på at de deler og at du tåler å høre det de forteller
Disse rådene kan være vanskelige å følge i praksis, spesielt siden det er mange følelser involvert, og de er viktige temaer for foreldreveiledning mens dere får oppfølging ved Akuttambulant hjemmesykehus.
«Jeg hører at du har det veldig vondt, og at det føles som om ingenting hjelper. Jeg setter stor pris på du deler med meg, jeg er her for deg, og jeg vil forsøke å hjelpe deg.»
«Nå kjennes alt så mørkt og håpløst, og det du sier er at det kjennes ut som om det ikke finnes noen utvei. Da er det heller ikke så rart at tankene om å dø blir sterke. Jeg setter pris på at du deler med meg, og dette er noe vi skal klare sammen».
Hvordan jobbe med selvmordstanker og selvmordsatferd
I Akuttambulant hjemmesykehus tenker vi at man, for å tåle vanskelige følelser, reagere annerledes og redusere selvmordstanker og eventuell selvskading, først må forsøke å forstå hvorfor denne atferden oppleves som nyttig for ungdommen, og deretter hjelpe til med å erstatte den med en annen atferd som kan fylle samme funksjon. En viktig del av dette arbeidet er å tåle og holde ut vonde følelser. Dialektisk atferdsterapi for (DBT) er en spesialisert behandlingsmetode for personer med følelsesreguleringsvansker, selvskading og selvmordsproblematikk. De fleste behandlerne i AAH har utdanning i DBT og benytter elementer fra DBT i behandlingen som tilbys.
Alternative mestringsstrategier for å tåle vonde følelser:
Å finne alternative mestringsstrategier handler om å holde ut, slik at man ikke handler impulsivt. Noen mestringsstrategier kan hjelpe til med å roe ned, mens andre er til hjelp for å få ut emosjonelt trøkk, og atter andre fokuserer på å sikre støtte når man trenger det. Hvilke strategier som er mest nyttig for den enkelte vil variere avhengig hva man foretrekker, og om man kjenner seg mest sint, trist, skamfull eller likegyldig i øyeblikket. I arbeidet med alternative mestringsstrategier utarbeider vi ofte det vi kaller en krise- og mestringsplan. Vi vil beskrive dette senere i denne tiltakspakken, men en krise- og mestringsplan vil inneholde de strategiene som er mest nyttige i å forebygge, håndtere og tåle vanskelige følelser og kriser.
Hvorfor holde ut vonde følelser?
Smerte er en del av livet som ikke kan unngås.
Hvis du ikke vet hvordan du skal takle smerten, kan du ende opp med å gjøre noe impulsivt.
Når du gjør noe impulsivt, kan du ende opp med å skade deg selv, såre andre og/eller ikke få det som du vil.
Det å leve med og tåle alle våre følelser kan være krevende, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Noen av hjelpemidlene vi i AAH tenker er nyttige i dette arbeidet, og som vi ønsker å gjennomgå, er:
Arbeid med individuell krisehåndtering (krise- og mestringsplan)
Oppmerksomt nærvær
Krisehåndteringsferdigheter (TIPP)
Radikal aksept
Krise- og mestringsplan
En krise- og mestringsplan er trinnvise mestringsstrategier som ungdommen og de rundt kan bruke når man får det vanskelig. I en krise- og mestringsplan kan man selv legge inn informasjon, som varselsignaler, mestringsstrategier og hvem man kan kontakte for hjelp.
Varselsignaler er tidlige tegn eller atferd som tyder på at man er i ferd med å få det verre. Varselsignaler i planen er eksempler på tanker, følelser og atferd som tyder på at personen trenger å benytte krise- og mestringsplanen. Noen ganger er man selv klar over dette, andre ganger er det noen i familien som ser at noe er i ferd med å skje. Hvis man legger merke til varselsignaler, kan man sette i verk tiltak som kan hindre forverring, selvskade og selvmord/selvmordsforsøk.
Slike varselsignaler kan være:
Bildet er KI-generert.
Tanker Jeg orker ikke mer Jeg er ikke noe verdt Jeg orker ikke å ha det slik Det kommer aldri til å bli noe bedre Livet har ingen mening Humør/følelser: Føler meg deprimert Føler meg irritert Føler meg utmattet og apatisk
Atferd: Kommer meg ikke ut av senga Fungerer ikke Er impulsiv Søvnproblemer Rastløshet Dusjer ikke, pusser ikke tenner Slutter å svare på meldinger Ruser meg
Er det noen typiske situasjoner som kan utløse en krise for deg?
Hva er typisk for deg å tenke eller føle når det blir ekstra vanskelig?
Hva skjedde sist da du fikk selvmordstanker?
La du merke til hva som skjedde med eller i kroppen din?
Idébank for mestringsstrategier
I teksten under finner du eksempler på strategier som kan inngå i en krise- og mestringsplan. Se gjennom listen. Er det noen av disse som kan være nyttige for deg? Mestring handler om å ha krefter til å møte utfordringer og oppleve kontroll over eget liv og situasjon. Ofte vil man måtte øve på strategiene før man er i «krisemodus» for å klare å benytte seg av dem når følelsene tar over. Man kan også trenge hjelp fra andre rundt, og da er det viktig å på forhånd ha en plan for hva som er nyttig hjelp i vanskelige situasjoner, og hvem som er viktige støttespillere.
Ting jeg kan gjøre selv:
Bildet er KI-generert
Isbit mot huden
Kaldt vann i ansiktet
Strikk mot huden
Slå i en pute
Fysisk aktivitet
Kortvarig intensiv trening: Ta burpees, froskehopp, pushups, situps
Oppmerksomt nærvær/bruke sansene
Være kreativ: Musikk, synge, male, tegne, skrive
Ta en dusj
Ligge i badekaret
Gå tur med hunden
Høre på musikk/lage en spilleliste som passer til humøret
Høre på podcast
Rydde rommet
Lage mat eller bake
Dette kan jeg gjøre sammen med andre:
Søke kontakt: Snakke med en du stoler på om hvordan du har det. Skrive melding eller brev.
Bare være sammen med noen uten å snakke (se en film, gå en tur sammen, bli strøket i håret)
Gjøre noe hyggelig for andre
Gå en tur sammen
Trene sammen
Spille brettspill
Ta en kjøretur
Se på film sammen
Hvis du kommer i en liknende situasjon igjen, hva kan du gjøre for å holde ut og kanskje avlede selvmordstankene?
Hvordan pleier du å hjelpe deg selv når du får det vanskelig?
Har du noen ting du liker å gjøre for å roe deg selv ned eller avlede deg?
Hva kan du si til deg selv som trøster eller avleder?
Hva pleier du å gjøre for å få en pause?
Skriv ned dine forslag til alternative mestringsstrategier og hva du trenger fra de rundt deg.
Minplan-app
Skjermbilde.
Sammen med danske utviklere har Sørlandet sykehus og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet laget en app for personlig kriseplan.
I denne appen kan brukeren selv legge inn opplysninger som:
Mine faresignaler
Strategier og løsninger
Nettverk
Minplan benytter kartverktøyet på mobilen for å vise vei til nærmeste legevakt.
Her er et utfylt eksempel:
Skjermbilde.
Her er en krise- og mestringsplan dere kan fylle ut sammen som familie, eller den kan fylles ut sammen med behandler i BUP eller AAH.
Mye tyder på at trang til å fjerne og unngå vanskelige følelser er en viktig del av det som bidrar til selvskadende atferd og selvmordsproblematikk. Øvelser i oppmerksomt nærvær gir mulighet til å utforske hendelser, følelser og tanker. Målet med oppmerksomt nærvær er å bli mer oppmerksom på egne reaksjoner og behov, og på den måten ha mulighet til å reagere annerledes.
Å være oppmerksomt nærværende kan:
Gi deg flere valg og større kontroll over din egen oppførsel. Det hjelper deg å roe ned og legge merke til følelser, tanker og behov. Med andre ord blir du mer selvbevisst. På den måten hjelper det deg å velge atferden din på en gjennomtenkt måte, istedenfor at du gjør noe impulsivt som forverrer situasjonen.
Gi mindre følelsesmessig lidelse, og gi mer glede og følelse av å ha det bra.
Hjelpe deg når du skal ta viktige avgjørelser.
Hjelpe deg til å balansere mellom det som virker fornuftig og det følelsene dine vil at du skal gjøre.
Hjelpe deg med å holde konsentrasjonen oppe og å fokusere på det du skal. Det vil si at du opplever å ha kontroll, fremfor at tankene og følelsene dine kontrollerer deg. Dette gjør deg mer effektiv og hjelper deg med å få gjennomført det du vil.
Hjelpe deg til å få mer medfølelse for deg selv og andre.
Gi deg mindre smerte, stress og spenninger, og på sikt kan det faktisk forbedre helsen din.
For å lykkes med oppmerksomt nærvær må du øve MYE!
Oppmerksomhetsmuskelen
Bildet er KI-generert
Vi kan tenke på oppmerksomheten vår som en muskel vi kan trene opp. Akkurat som med andre muskler er det viktig å trene gradvis og ikke starte med for tunge vekter eller en for vanskelig øvelse. I kriser, eller i etterkant av vanskelige opplevelser, vil oppmerksomheten vår gjerne være rettet mot det som har hendt oss tidligere, eller bekymringer for hva som kan komme til å skje framover. I arbeidet med vanskelige følelser, selvmordstanker og psykisk lidelse jobber vi med å trene oppmerksomheten til å være til stede i øyeblikket, her og nå, og dette hjelper oss tilbake inn i toleransevinduet, som kan hjelpe oss å håndtere og tåle det som er vanskelig på en måte som er nyttig. Med en sterk oppmerksomhetsmuskel har man selv kontroll over hva man vil være oppmerksom på, og hvordan man ønsker/velger å reagere.
Hvordan være oppmerksomt nærværende: Observere, beskrive, delta
Observere: Observer det du opplever uten å evaluere eller handle på det. Du kan observere ved å se, lytte, smake, kjenne, lukte, tenke og berøre. Legge merke til det du opplever uten å dømme eller forsøke å endre opplevelsen.
Beskrive: Sett ord på det du har observert, uten å evaluere det som bra eller dårlig. Anerkjenn både det gode og det vonde, uten å dømme det. Når du oppdager at du dømmer, ikke døm deg selv for at du dømmer! Det er ikke mulig å leve et liv uten å dømme/bedømme; målet må være å legge merke til når det skjer, og erstatte dømmingen med beskrivelser, slik at du har mer kontroll over følelsene dine. F.eks. bytt ut «han liker meg ikke, han var en dust» med «han snudde seg og gikk mens vi sto og pratet».
Delta: Vær helt til stede i det du gjør i øyeblikket. Det er det motsatte av å gjøre mange ting samtidig. La selvkritikk, selvbevissthet og tanker om hva du burde gjøre være. For eksempel vil det å være helt til stede i en samtale bety at du må legge vekk mobil og distraksjoner og fokusere på personen og samtalen. Å delta er å være i det gjør i øyeblikket, uten å planlegge/bekymre deg for hva du skal si eller gjøre senere, og uten å gruble over det som har hendt før.
Oppmerksomt nærvær kan også være en aktivitet som man liker å gjøre, der man blir helt oppslukt i det man er i. Eksempler: strikke, sy, spille fotball, skrive, tegne, fargelegge.
Å bruke sansene våre hjelper oss å være til stede her og nå, og hjelper oss inn i toleransevinduet.
Øvelser i oppmerksomt nærvær
Bildet er KI-generert.
Kakao
Lag en kopp med kakao, rør inn sjokoladen i melken og se om du kan fokusere på lukten. Ha kakao over i en kopp og finn deg et behagelig sted å sitte. Sett deg til rette og ta tre dype pust med magen. La kakaoen avkjøle seg litt.
Bruk sansene og observer kakaokoppen, hvordan ser den ut, hvordan kjennes koppen i hendende, legg merke til temperatur, kanskje kan du kjenne lukten av sjokoladen?
Smak! Drikk rolig av koppen, legg merke til hvordan den varme kakaoen kjennes i munnen, og i halsen på vei til magen. Kjenn smaken, smaker det søtt, bittert, salt eller surt? Kanskje kjenner du hvordan kakaoen varmer kroppen? Sjekk inn hvordan du har det akkurat nå.
Ta deg god tid, gjenta sakte, og legg merke til hver munnfull. Ta en liten pause mellom hver slurk og legg merke til hvordan du har det akkurat nå, prøv å ikke dømme det som dukker opp hvis du klarer, og flytt oppmerksomheten tilbake til sansene dine (det du ser, hører, lukter eller kjenner i kroppen) dersom tankene eller følelsene blir forstyrrende for deg.
Firkantpust
Bildet er K-generert.
Velg deg en gjenstand med fire kanter, dette kan for eksempel være et innrammet bilde, et vindu, et bord, en bok, et ark, baksiden av mobilen eller en hylle. Fokuser oppmerksomheten din på gjenstanden og pust rolig inn i fem sekunder mens du følger blikket langs den ene kanten og rolig ut i fem sekunder samtidig som du lar blikket gå langs dens neste. Fortsett rundt alle sidene på firkanten, gjerne flere ganger, til du kjenner deg mer avslappet. Hvis oppmerksomheten din vandrer bort fra det du skulle fokusere på (noe den ofte gjør): Bare legg merke til at det skjer og flytt forsiktig og vennlig oppmerksomheten din tilbake til det du skulle fokusere på.
Oppmerksomt nærvær ved sterke følelser
Observer følelsen din
Ta et skritt tilbake, og bare legg merke til følelsen
Tenk på følelsen som en bølge som kommer og går
Ikke prøv å bli kvitt den, eller dytte den bort
Ikke prøv å holde fast i den
Øv på å være mindful på det du merker i kroppen
Bildet er KI-generert.
Legg merke til hvor i kroppen du merker følelsen
Opplev det du merker i kroppen så fullt og helt som du kan
Husk: Du er ikke følelsen din!
Du trenger ikke å gjøre det følelsen din forteller deg
Husk på andre ganger hvor du har følt det annerledes
Ikke døm følelsen din, eller deg selv for at du føler det sånn
Gi følelsen et navn
Øv på villighet (altså på å være villig til å oppleve den følelsen du har)
Inviter følelsen hjem til deg
Forsøk å akseptere at denne følelsen er den del av virkeligheten din
Å holde ut vonde følelser
TIPP-ferdigheter kan brukes for å håndtere ekstreme følelser.
Brukes når følelsene virkelig tar overhånd:
Du er fullstendig fanget i følelsene
Du greier ikke å tenke rasjonelt
Du føler deg emosjonelt overveldet
Du er i ferd med å gjøre noe som kan skade deg selv eller andre
TIPP-ferdigheter bruker kroppens fysiologi for raskt å redusere ekstreme følelser.
T Temperatur: Endre ansiktstemperaturen med kaldt vann for å roe ned raskt. Hold pusten, legg ansiktet i en bolle med kaldt vann. Du kan også holde en lukket pose med isbiter over øyne og kinn, eller kaste kaldt vann i ansiktet med hendene. Gjør dette i minst 30 sekunder. I Intens trening: For å roe kroppen når den er på høyeste emosjonelle gir kan du gjennomføre intens trening, gjerne bare for en kort stund (10-15 minutter). Bruk opp kroppens oppsparte fysiske energi ved å løpe, hoppe med hoppetau, ta froskehopp, spille basketball eller fotball, trene styrke, eller sette på musikk og danse. P Pust rolig: Sett ned tempoet på pusten din. Bruk lengre tid på utpust enn innpust. Tell til 5 mens du puster inn, og tell til 7 mens du puster ut. Pust helt ned i magen, kjenn med hånden din at magen blåser seg opp når du puster inn og synker sammen når du puster ut. Gjør dette i minimum 1-2 minutter for å senke pulsen. P Progressiv muskelavslapning: Spenn og avspenn én og én muskelgruppe. Jobb med én og én kroppsdel fra tærne dine til hodet. Spenn en muskelgruppe i fem sekunder, for så å slappe helt av. Legg merke til spenningen, og legg merke til forskjellen fra når muskelen er avspent. Til slutt kan du spenne hele kroppen samtidig, og så slappe helt av. Kjenn etter hvordan det føles forskjellig å spenne og slappe av i musklene. Gjenta ved behov.
Radikal aksept
Bildet er KI-generert.
Radikal aksept er en ferdighet for å akseptere de tingene du ikke kan endre. Radikal aksept er å akseptere en situasjon akkurat som den er her og nå.
Hva er poenget med å akseptere virkeligheten som den er?
Det å fornekte virkeligheten endrer ikke virkeligheten
Det å fornekte virkeligheten gjør smerte om til lidelse
Å nekte å akseptere virkeligheten, kan gjøre at du sitter fast i bitterhet, sinne, skam, tristhet, eller andre vonde følelser
Å forandre virkeligheten er først mulig når man har akseptert den som den er.
Hvordan radikalt akseptere
Å akseptere er å se virkeligheten slik den er, selv om du ikke liker den. Radikal aksept betyr ikke at man må like livet sitt eller verden akkurat slik den er. Kanskje har du det helt forferdelig akkurat nå, og ønsker desperat å komme deg vekk. Radikal aksept handler ikke om å kvitte seg med dette ønsket. Radikal aksept handler om å endre tankene og forholde seg til det vi opplever og virkeligheten vi står i.
Når vi forteller oss selv at livet burde vært annerledes, skaper det som oftest bare mer lidelse for oss selv. Vi bruker ofte unødvendig mye tid, energi og frustrasjon på å ønske at ting var annerledes, uten at vi kan forandre på det. I stedet handler radikal aksept om å akseptere virkeligheten, og at det er mange grunner til at ting er blitt slik de har blitt (enten vi liker årsakene eller ikke), og å forstå at for å endre virkeligheten må vi akseptere den først. Det er ikke et mål i seg selv å skulle endre hvordan vi føler om en situasjon, men radikal aksept kan også føre til det på sikt.
Ordet «burde» er ofte et tegn på manglende aksept. Aksept kan være å erkjenne, innse, holde ut, ikke gi opp, og ikke gi deg. Livet kan være verdt å leve, selv om man har det vondt. Når du er klar over at du avviser virkeligheten, kan du ta et steg tilbake og observere det som skjer i hodet og kroppen.
Øvelse i radikal aksept:
Først må du legge merke til at du ikke aksepterer virkeligheten som den er: leg merke til bitterhet, sinne, og tanker som «hvorfor meg?» eller «det burde aldri blitt sånn!». Ta så et valg om å jobbe med å akseptere virkeligheten.
Snu tankene dine mot aksept. Pust dypt inn. Snu håndflatene dine opp i en åpen positur, og forsøk å ha et lite halvsmil om munnen, slik at hendene dine kommuniserer til hjernen at du jobber med å være villig og aksepterende.
Anerkjenn det du har opplevd og opplever. Selv situasjoner som fremkaller stor smerte og lidelse. Fortell deg selv at livet kan være verdt å leve, selv med disse smertefulle øyeblikkene. Minn deg selv på at det er greit, faktisk mer enn greit, å være trist over hvordan ting for øyeblikket er for deg eller i verden. Det vil ta tid, kanskje lang tid, å komme til et sted hvor radikal aksept fører til mer fred og ro.
Fortsett å øve over tid. Du vil merke at hvis du slutter å flykte fra virkeligheten, vil du bli mer effektiv, og med det ha høyere sannsynlighet for å nå målene dine, gjennomføre positive endringer, og gjøre det lettere å akseptere nye situasjoner.
Hva kan komme i veien for aksept?
Overbevisninger kan komme i veien: Du er overbevist om at hvis du aksepterer en smertefull situasjon, så viser du svakhet eller gir opp, at du ved å akseptere sier at du godtar ting som de er, og dermed godtar å ha et smertefullt liv,
Følelser kan komme i veien: Intenst sinne mot én eller flere personer som forårsaket den vanskelige situasjonen, utålelig tristhet, skyldfølelse på grunn av egen oppførsel, skam over noe ved deg selv, frustrasjon over all verdens urettferdighet.
Husk at radikal aksept ikke betyr at du er enig!
Hva trenger du å radikalt akseptere i livet ditt nå?
Hva trenger du å radikalt akseptere denne uken?
Sosiale medier og selvmordsinnhold på nett
Bildet er KI-generert.
Ungdommer som strever med selvmordstanker er ofte i kontakt med andre ungdommer som strever med det samme. Sosiale medier er for mange en viktig arena for å føle seg som en del av et fellesskap, og kan brukes til sosial kontakt med andre. Mange unge bruker sosiale medier for å søke hjelp og til å finne informasjon. Flere opplever også at man på sosiale medier kan dele om egne følelser, få støtte og komme i kontakt med andre som forstår hvordan man har det. Samtidig vet vi også at det å være utsatt for innhold på nett relatert til selvmord og selvskading kan være en risiko for unge, spesielt når informasjonen deles på en utrygg måte.
Noen eksempler på utrygt innhold på nett
Mobbing, trolling, verbale angrep
Kommentarer som invaderer privatlivet
Grafiske beskrivelser av selvmord/selvskading
Grafiske bilder av selvmord/selvskading
Informasjon om midler eller metoder for selvmord
Selvmordsplaner (for eksempel når eller hvordan)
Uttalelser som oppmuntrer folk til å ta sitt eget liv
Uttalelser som ser ut til bevisst å forsøke å utløse vanskelige eller urovekkende følelser hos andre mennesker
Uttalelser som inkluderer selvmordspakter eller selvmordspartnere
Uttalelser som anklager eller får andre til å føle seg ansvarlige for en annen persons sikkerhet
Uttalelser som gir sårbare personer informasjon om hvordan de kan ta livet sitt
Selvmordsbrev eller avskjedsbrev
Selvivaretakelse på nett
Bildet er KI-generert.
Enten du bruker sosiale medier lite eller mye, må du være oppmerksom på at gjentatt eksponering for negativt innhold (f.eks. samtaler, bilder eller videoer om selvmord) kan påvirke din egen helse. Det er også mulig at ett enkelt innlegg kan utløse negative tanker og følelser. Det er viktig å ha en plan klar i tilfelle du føler deg opprørt eller bekymret over innlegg du har delt eller sett. Dersom du føler deg opprørt eller overveldet, finnes det flere ting du kan prøve:
Snakk med noen om hvordan du føler deg.
Ta en pause. Dette kan være å ta en fysisk pause borte fra skjermen, logge ut av kontoer på sosiale medier eller delta i en annen aktivitet som ikke involverer sosiale medier.
Ta kontroll over innholdet du kan se. Dersom du har det vanskelig nå, kan det være at du ønsker å minimere mengden av selvmordsrelatert innhold du utsettes for, ved å skjule enkelte innlegg eller hashtags i feeden din, eller slutte å følge innhold som kan gjøre deg opprørt.
Vi har brukt følgende kilder ved utarbeidelse av denne tiltakspakken:
Chatsafe: Veiledning for ungdom om å kommunisere trygt om selvmord på nettet. #chatsafe-retningslinjene er utviklet i et samarbeid mellom fagfolk innen selvmordsforebygging og kommunikasjon samt unge mennesker. #chatsafe ble utviklet i Australia, av Orygen, og oversatt til en rekke andre språk. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har, med rådgiver Anine T. Kildahl og forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby i spissen, samarbeidet med Orygen i Australia for å få oversatt og tilpasset retningslinjene til norske forhold.
Psykoedukativt familiesamarbeid: Illustrasjon av stresstermometer og sorteringsfilteret er hentet fra metodebok i psykoedukativt familiesamarbeid, OUS, TIPS Sør-Øst
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern
Informasjon om toleransevinduet er hentet fra boken Mindfulness og medfølelse - en vei til vekst etter traumer, Pax Forlag 2015. Katinka Thorne Salvesen og Malin Wastlund.