Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Tiltakspakke for familier med barn og unge som strever med selvskading
Akuttambulant hjemmesykehus for Nic Waals Institutt og BUP Vest.
Hva er selvskading og hvem selvskader?
Selvskading er handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv uten hensikt om å dø. Selvskading kan være kutting, kloring, brenning, inntak av skadelige stoffer og annen atferd som fører til alt fra overfladiske sår til mer alvorlige skader. Felles for mange ungdommer som strever med selvskading er vansker med å regulere følelser, vansker i relasjoner til andre, og mangel på ferdigheter i å holde ut eller tåle følelsesmessig smerte. Grunnen til selvskading kan være uklar for de rundt. Ungdommer som har selvskadet forteller ofte om forskjellige grunner for selvskadingen, og noen vet ikke selv hvorfor de skader seg. Noen har tanker om at livet er vanskelig å leve, og at det ville vært lettere å dø. Selvskading er som regel ikke et forsøk på å ta sitt eget liv, men en mestringsstrategi for å håndtere det som er vanskelig.
Toleransevinduet
Vi bruker en del illustrasjoner i arbeidet med unge som strever med vanskelige følelser. Under ser du en illustrasjon av det vi kaller toleransevinduet. Toleransevinduet sier noe om følelsesmessig aktivering, og at vi mennesker fungerer best når vi er i toleransevinduet. Når vi er innenfor toleransevinduet kan vi tenke, reflektere og føle samtidig, da er det lettere å handle på måter som er nyttige for oss. Når vi er over- eller underaktiverte kan vi ofte reagere uhensiktsmessig og ikke få med oss det som skjer rundt oss. Et mål i arbeidet med unge med depressive symptomer og selvskadingsatferd er å komme inn igjen i toleransevinduet. For barn og unge som selvskader ser vi at de både kan bli underaktiverte og overaktiverte, og at selvskadingen har blitt et redskap for å tale ubehaget dette medfører. Selvskadingen blir på denne måten ofte en mestringsstrategi for å regulere følelser. Vi kan vippes ut av toleransevinduet ved for eksempel forventningsbrudd, skuffelse, tomhetsfølelse, følelse av utilstrekkelighet, opplevelse av urettferdighet, kritikk og økt stress. Vi er alle forskjellige, og i perioder av livet vil de fleste oppleve å tåle mindre belastning. Toleransevinduet påvirkes også av fysiologiske variasjoner, som søvn og matinntak. Barn og unge som har levd med følelsesreguleringsvansker over tid, eller har opplevd vonde hendelser i livet, har ofte et smalere toleransevindu, og da også lavere terskel for å reagere uhensiktsmessig i situasjoner som oppleves krevende. For å lære og ta i bruk nye mestringstringstrategier må man være innenfor toleransevinduet.
Overaktivering: Kamp, flukt eller frysreaksjon, kan kjenne på panikk, uro, høy puls, angst, kaos, tankekjør.
Det er ikke alltid lett å se utenpå mennesker hvordan de har det på innsiden. Noen ganger kan vi ha det vanskelig og føle oss overveldet, men fortsatt fungere ganske upåfallende. Barn og unge som strever med vanskelige følelser er ofte overveldet i lang tid før man ser det på utsiden. For å forstå dette bruker vi en illustrasjon vi kaller sorteringsfilter. Det handler om i hvor stor grad vi mennesker klarer å skjerme oss fra inntrykk utenfra, og i hvor stor grad dette påvirker oss. Når vi blir slitne eller følelsesmessig aktivert, svekkes dette filteret, maskene i filteret blir større, og vi vil påvirkes sterkere av inntrykk. Det er derfor nyttig å huske på at vi kanskje må se etter tidlige tegn på overaktivering, og at vi må tenke forebyggende. Ofte kan det virke som om selvskading skjer som lyn fra klar himmel, men sorteringsfilteret kan hjelpe oss med å huske på at det ofte er flere årsaker som sammen skaper overveldelse og til slutt selvskading.
Grunner til at noen selvskader
(Studie: Stänicke, Haavind & Gullestad, 2018) Det er mange ulike grunner til at noen selvskader. Under ser du noen eksempler som ungdom har fortalt om:
For å få lettelse: Lettelse fra, og lindring av, vonde følelser, smerte, stress, selvhat.
For å kontrollere vanskelige følelser: Komme seg vekk fra overveldende følelser og frustrasjon, for å oppnå opplevelse av kontroll, for å bedøve følelsene. Forsøk på å redusere og kontrollere følelser.
For å uttrykke ikke-aksepterte følelser: Uttrykk for sterke følelser (f.eks. desperasjon, frustrasjon, tristhet, sinne, uro) og vonde erfaringer. Måte å håndtere eget sinne, forsøk på å beskytte andre ved å ta det utover seg selv
Fordi man ønsker kontakt eller å dele med andre: Vise og kommunisere indre opplevelser med mennesker som er viktige for en. Selvskadingen kommuniserer for andre at man har det vanskelig, sier det man ikke får sagt med ord. Forsøk på å få anerkjennelse og støtte fra andre.
Selvstraff: Selvskadingen kan være en måte å håndtere skyldfølelse og skam. Når man tenker at man ikke fortjener å ha det bra, kan det kjennes lettere med fysisk smerte enn psykisk smerte. Selvskadingen kan da oppleves å gi midlertidig stopp i tankekjør eller vonde følelser.
Nummenhet: Noen kan, i perioder de har det vanskelig, miste kontakten med følelsene og kjenne seg nummen og fjern (underaktivering). Da kan selvskadingens funksjon være å kjenne noe i det hele tatt.
Hva kan du si når du oppdager selvskading?
Som forelder eller annen nær voksen kan det oppleves veldig skremmende å oppdage at den man er glad i skader seg selv. Da er det viktig å sortere i og tåle egne følelser og reaksjoner først, før du snakker med den det gjelder om deres vansker. Ungdommer som strever, og som selvskader, har behov for rolige, tilstedeværende voksne som er nysgjerrige, tydelige og varme. I samtaler om selvskadingen kan du sette ord på hva du har lagt merke til og anerkjenne ubehaget det kan innebære for ungdommen å snakke om det. Du kan også være tydelig på at dette er noe dere skal få til sammen. Det kan vekke skam at andre oppdager selvskadingen, og det er kanskje nødvendig å snakke om det i flere runder. Vis at du tåler det ungdommen forteller, og at du er nysgjerrig. Samtidig er det lov å gjette og stille spørsmål, så lenge man tåler å bli korrigert om man trår feil.
«Jeg har lagt merke til at du skjuler armene dine under store gensere, og lurer på om du har skadet deg og ikke vil at andre skal se det?»
«Jeg har sett at du har kutt på armene dine, og tenker at du nok har det skikkelig tøft nå.»
«Jeg har merket at du er mer på rommet i det siste, og lurer på om trangen til å selvskade har blitt sterkere nå?»
Hvordan slutte med selvskading?
For foreldre til barn og ungdom som selvskader, kan selvskading være skremmende og vanskelig å forstå. Det kan være fristende å kreve at denne atferden stoppes. I AAH tenker vi at man, for å klare å slutte med selvskading, først må forsøke å forstå hvorfor denne atferden oppleves som nyttig for barnet/ungdommen, og deretter erstatte selvskadingen med en annen atferd som kan fylle samme funksjon. En viktig del av dette arbeidet er å tåle og holde ut vonde følelser. Her er noen tips til hva man kan forsøke, og som AAH kan bistå med:
Redusere kilder til stress.
Finne ut hva som bidrar til at ungdommen har det ekstra vanskelig nå. Hva trenger ungdommen mer eller mindre av?
Øve på å legge merke til, akseptere og forstå egne følelser og tanker. Observere og beskrive dem. Forklare dem med ord.
Finne alternative måter å uttrykke og håndtere overveldende følelser på.
Snakke om det som blir vanskelig.
Forsøke å forstå hvilken funksjon selvskadingen har.
Lage en krise- og mestringsplan som er enkel og tilgjengelig når man trenger den.
Hvorfor holde ut vonde følelser?
Smerte er en del av livet som ikke kan unngås.
Hvis du ikke vet hvordan du skal takle smerten, kan du ende opp med å gjøre noe impulsivt.
Når du gjør noe impulsivt kan du ende opp med å skade deg selv, såre andre eller ikke få det som du vil.
Det å leve med og tåle alle våre følelser kan være krevende, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Noen av hjelpemidlene vi i AAH tenker er nyttige i dette arbeidet, og som vi ønsker å gjennomgå, er:
Oppmerksomt nærvær (mindfulness)
Krisehåndteringsferdigheter (TIPP)
Arbeid med individuell krisehåndtering (krise- og mestringsplan)
Oppmerksomt nærvær
Mye tyder på at trang til å fjerne og unngå vanskelige følelser er en viktig del av det som bidrar til selvskading. Øvelser i oppmerksomt nærvær gir mulighet til å utforske hendelser, følelser og tanker. Målet med oppmerksomt nærvær er å bli mer oppmerksom på egne reaksjoner og behov, og på den måten ha mulighet til å respondere annerledes.
Å være oppmerksomt nærværende kan:
Bildet er KI-generert.
Gi deg flere valg og større kontroll over dine egne handlinger. Det hjelper deg å roe ned og legge merke til følelser, tanker og behov. Med andre ord blir du mer selvbevisst. På den måten hjelper det deg å velge handlinger på en gjennomtenkt måte, istedenfor at du gjør noe impulsivt som forverrer situasjonen.
Gi mindre følelsesmessig lidelse, og gi mer glede og følelse av å ha det bra.
Hjelpe deg når du skal ta viktige avgjørelser.
Hjelpe deg til å balansere mellom det som virker fornuftig og det følelsene dine vil at du skal gjøre.
Hjelpe deg med å holde konsentrasjonen oppe og å fokusere på det du skal. Det vil si at du opplever å ha kontroll, fremfor at tankene og følelsene dine kontrollerer deg. Dette gjør deg mer effektiv og hjelper deg med å få gjennomført det du vil.
Hjelpe deg til å få mer medfølelse for deg selv og andre.
Gi deg mindre smerte, stress og spenninger, og på sikt kan det faktisk forbedre helsen din.
For å lykkes med oppmerksomt nærvær må du øve MYE!
Oppmerksomt nærvær betyr å observere det man opplever uten å vurdere eller handle på det
Legg merke til det du opplever, hold deg til observerbare fakta om situasjonen, baser deg kun på det du kan observere med dine fem sanser, ikke evaluer/bedøm noe som bra eller dårlig.
Anerkjenn både det gode og det vonde, uten å dømme det. F.eks. bytt ut «for en idiot» med «han snudde seg og gikk mens vi sto og pratet».
Det er ikke mulig å leve et liv uten å evaluere/bedømme, og målet må være å legge merke til når det skjer, og erstatte dømmingen med beskrivelser, slik at du har mer kontroll over følelsene dine.
Når du oppdager at du dømmer, ikke døm deg selv for at du dømmer!
Bildet er KI-generert.
Oppmerksomt nærvær for nybegynnere
Finn ut av hva du ønsker å fokusere på. Det kan være for eksempel:
Pusten din
En ting (et bilde, et lys)
Noe du kan gjøre (lese, vaske rommet, pusse tenner – egentlig hva som helst)
Flytt oppmerksomheten din til det du ønsker å fokusere på
Hvis oppmerksomheten din vandrer bort fra det du skulle fokusere på (noe den ofte gjør):
Bare legg merke til at det skjer
Flytt forsiktig og vennlig oppmerksomheten din tilbake til det du skulle fokusere på
Alternative mestringsstrategier for å tåle vonde følelser:
Å finne alternative mestringsstrategier handler om å holde ut, slik at man ikke handler impulsivt. Noen mestringsstrategier kan hjelpe med å roe ned eller avlede, andre er til hjelp for å få ut emosjonelt trøkk, andre fokuserer på å sikre støtte når man trenger det. Hvilke strategier som er mest nyttig for den enkelte vil avhenge av funksjonen til selvskadingen, hva man foretrekker og om man kjenner seg mest sint, trist eller likegyldig i øyeblikket. I arbeidet med alternative mestringsstrategier utarbeider vi ofte det man kaller en krise- og mestringsplan. Vi vil beskrive dette senere i denne tiltakspakken, men en krise- og mestringsplan vil inneholde de strategiene som er mest nyttige i å forebygge, håndtere og tåle vanskelige følelser og kriser.
Å holde ut vonde følelser
TIPP-ferdigheter kan brukes for å håndtere ekstremfølelser.
Brukes når følelsene virkelig tar overhånd:
Du er fullstendig fanget i følelsene
Du greier ikke å tenke rasjonelt
Du føler deg emosjonelt overveldet
TIPP-ferdighetene bruker kroppens fysiologi for raskt å redusere ekstreme følelser.
T Temperatur: Endre ansiktstemperaturen med kaldt vann for å roe ned raskt. Hold pusten, legg ansiktet i en bolle med kaldt vann. Du kan også holde en lukket pose med isbiter over øyne og kinn, eller kaste kaldt vann i ansiktet med hendene. Gjør dette i minst 30 sekunder.
I Intens trening: For å roe kroppen når den er på høyeste emosjonelle gir kan du gjennomføre intens trening, gjerne bare for en kort stund (10-15 minutter). Bruk opp kroppens oppsparte fysiske energi ved å løpe, hoppe med hoppetau, ta froskehopp, spille basketball eller fotball, trene styrke, eller sette på musikk og danse.
P Pust rolig: Sett ned tempoet på pusten din. Tell ned til 5 mens som du puster inn, og tell ned til 7 mens du puster ut. Du skal bruke lengre tid på utpust enn innpust. Pust helt ned i magen, kjenn med hånden din at magen blåser seg opp når du puster inn og synker sammen når du puster ut. Gjør dette i minimum 1-2 minutter for å senke pulsen.
P Progressiv muskelavslapning: Spenn og avspenn én og én muskelgruppe. Jobb med én og én kroppsdel fra tærne dine til hodet. Spenn en muskelgruppe i fem sekunder, for så å slappe helt av. Legg merke til spenningen, og legg merke til forskjellen fra når muskelen er avspent.
Krise- og mestringsplan
En krise- og mestringsplan er trinnvise mestringsstrategier som ungdommen og de rundt kan bruke når man får det vanskeligere. Barnet/ungdommen kan selv legge inn informasjon om varselsignaler, mestringsstrategier og hvem man kan kontakte for hjelp.
Varselsignaler er tegn eller atferd som tyder på at ungdommen er i ferd med å få det verre. Varselsignaler kan være tanker, følelser, atferd og hendelser som tyder på at personen trenger å benytte krise- og mestringsplanen. Noen ganger er ungdommen klar over dette selv, andre ganger er det andre i familien som ser at noe er i ferd med å skje. Hvis man legger merke til varselsignaler kan man sette i gang tiltak som kan hindre forverring og selvskade.
Slike tegn kan være:
Tanker
Bildet er KI-generert.
Jeg orker ikke mer.
Jeg er ikke noe verdt.
Jeg holder ikke ut å være meg.
Jeg orker ikke å ha det slik.
Det kommer aldri til å bli noe bedre.
Livet har ingen mening.
Jeg kjenner på trang til å selvskade.
Humør
Føler meg deprimert.
Føler meg irritert.
Føler meg utmattet og apatisk.
Føler meg lei meg.
Atferd
Kommer meg ikke ut av senga.
Fungerer ikke.
Er impulsiv.
Søvnproblemer.
Rastløshet.
Dusjer ikke, pusser ikke tenner.
Ruser meg.
Tiltaksbank for mestringsstrategier
Under er noen eksempler på strategier som kan inngå i en krise- og mestringsplan. Se gjennom listen. Er det noen av disse som kan være nyttige for deg og din ungdom? Ofte vil man måtte øve på strategiene før man er i «krisemodus», for å klare å benytte seg av dem når følelsene tar overhånd. Man kan også trenge hjelp fra andre rundt, og da er det viktig å på forhånd ha en plan for hva som er nyttig hjelp i vanskelige situasjoner. Her kommer noen eksempler på mestringsstrategier:
Ting jeg kan gjøre selv:
Isbit mot huden
Kaldt vann i ansiktet
Strikk mot huden
Slå i en pute
Fysisk aktivitet
Kortvarig intensiv trening: Ta burpees, froskehopp, pushups, situps
Oppmerksomt nærvær/bruke sansene
Være kreativ: Musikk, synge, male, tegne, skrive
Ta en dusj
Ligge i badekaret
Gå tur med hunden
Høre på musikk/lage en spilleliste som passer til humøret
Høre på podcast
Rydde rommet
Lage mat eller bake
Dette kan jeg gjøre sammen med andre:
Bildet er KI-generert.
Søke kontakt: Snakke med en du stoler på om hvordan du har det. Skrive melding eller brev.
Bare være sammen med noen uten å snakke (se en film, gå en tur sammen, bli strøket i håret)
Gjøre noe hyggelig for andre
Gå en tur sammen
Trene sammen
Spille brettspill
Ta en kjøretur
Når jeg er overveldet, klarer jeg ikke snakke og vil bare at noen er sammen med meg.
Her er en krise- og mestringsplan dere kan fylle ut sammen som familie. Det finnes også en gratis mobil-app for krise- og mestringsplan, som heter «Min Plan».
Sammen med danske utviklere har Sørlandet sykehus og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet laget en app for personlig kriseplan.
I denne appen kan brukeren selv legge inn opplysninger som: • Mine faresignaler • Strategier og løsninger • Nettverk • Minplan utnytter kartverktøyet på mobilen for å vise vei til nærmeste legevakt.
Her er et utfylt eksempel:
Skjermbilde.
Selvskading og sosiale medier
Bildet er KI-generert.
På sosiale medier utvikler ungdom mange ferdigheter og gjør seg viktige erfaringer. Sosiale medier kan være viktig øvelse på kommunikasjon, bidra til at man får innblikk i andre menneskers liv, erfaringer og holdninger, gi trening i å ta nye perspektiver, og gi mulighet til å dyrke sine interesser. Sosiale medier er ikke en «alternativ virkelighet», men en av flere livsarenaer som alle som vokser opp i dag må forholde seg til i større eller mindre grad.
For å forebygge at sosiale medier blir til hindring og skade, er det viktig at voksne, foresatte og hjelpeapparatet har kunnskap om sosiale medier, praktiske digitale ferdigheter og grunnleggende kjennskap til hva som regnes som godt nettvett. Det er forsket på barn og unges erfaringer med å se på og dele selvskadings- og selvmordsinnhold på nett. Studiene viser at det både er fordeler og ulemper knyttet til slik nettbruk. Det å se på og dele selvskadingsinnhold på nett kan bidra til å normalisere slike handlinger, bidra til konkurranse, og ha en smitteeffekt som medfører selvskading hos andre. Mulige positive sider ved slik deling er fellesskapsfølelse, sosial støtte, og redusert sosial isolasjon.
Det som kan beskytte mot skadelige sider ved selvskadings- og selvmordsinnhold på nett kan være tilhørighet, sosial og emosjonell støtte og det å snakke om nettmobbing og avvisning på nett, og ved deling/formidling av selvskadingsinnhold.
Forslag til spørsmål om selvmord og selvskading i sosiale medier
Hentet fra RVTS’ Selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier - hvordan møte barn og unge
Forsøk å få til en utforskende samtale med åpne spørsmål og plass for undring og utvikling. Dette er ikke en intervjuguide, men temaer man kan utforske sammen. Utgangspunktet er at sosiale medier er en viktig del av vår hverdag, og kan gi oss nesten ubegrenset informasjon og kontakt.
Hvilket innhold har du sett i det siste som har gjort inntrykk på deg?
Har du sett innhold som har engasjert deg, og som du har ønsket å dele med andre?
Har du hatt opplevelser med selvskading eller selvmordstanker på nett? Hva gjør det med deg?
Hvordan er situasjonen rundt deg når du ser på dette – hvor er du, hvem har du rundt deg, når på døgnet, hvordan føler du deg da, hva gjør du?
Hvilket forhold har du til andre som er på nettet? Kjenner du noen av de andre du har kontakt med, er dere venner, og hva deler du om deg selv?
Hva er det du oppnår ved å oppsøke dette innholdet, hva gjør at du oppsøker det?
Hvordan føler du deg før, mens og etter at du har sett/lest innhold relatert til selvskading og selvmord?
Opplever du å få støtte som hjelper deg? Hvordan?
Har du opplevd noe du skulle ønske du ikke hadde sett på sosiale medier? Hva gjør det med deg?
Opplever du å bli trigget eller påvirket til selvmordstanker eller selvskading selv?
Vet du hva slags avsender innholdet du ser har, og om det er noen regler i kommentarfelt o.l.?
Hender det at du oppsøker dette innholdet i mindre grad enn ellers, og hva er det som er grunnen til det?
Hvordan påvirker din aktivitet på sosiale medier muligheten til å få annen hjelp?
Hvordan påvirker det muligheten til å være med venner?
Ressurser for foreldre
Her har vi samlet noen nettressurser for foreldre til barn og ungdom som strever med selvskading. Trykk på logoen, så åpnes lenken.
Utviklingstraumer – Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi, Nordanger & Braarud (2017)
Psykoedukativt materiell fra PEF, TIPS Sør-Øst, OUS
Studie om selvskading: Biernesser et al., 2020, Brown et al., 2020, Jacob et al., 2017, Lavis & Winter, 2020, Marchant et al., 2017, Stänicke, 2022, Weinstein et al., 2021