Suksess med musikk og følelser på FACT Grünerløkka

FACT (Flexible Assertive Community Treatment) står for fleksibel aktivt oppsøkende behandling og består av ansatte med ulike fagbakgrunn fra både kommune og spesialisthelsetjenesten. Teamet hjelper mennesker som lever med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer og som har behov for sammensatte helsetjenester. FACT følger en Recovery-orientert modell der teamet jobber med å styrke brukernes evner til å mestre livet så godt som mulig på sine egne premiss.

Gruppen ledes av musikkterapeut Oda Dypvik Bjørke og erfaringskonsulent og gestaltterapeut Ragna Brandt. I gruppa tas musikk i bruk for å utforske følelser, og teori fra emosjonsfokusert terapi blir brukt for å lære mer om hva behov følelsene signaliserer og dets betydning for hvordan vi forstår oss selv og andre. Gruppa har møttes ukentlig over en periode på seks måneder.

Bakgrunnen for gruppa kommer fra et ønske fra brukerne i FACT om å lære mer om følelser. Brandt har i mange år drevet en psykoedukativ gruppe som heter «Illness Management and Recovery» (IMR), altså Individuell mestring og tilfriskning. IMR er en modulbasert behandlingsform der brukerne lærer om tema som stressmestring, sunn livsstil og medikamenter, samtidig som man jobber mot å oppnå egne mål i livet. Både Brandt og brukerne savnet at følelser ble mer omtalt i modellen og hun bestemte seg derfor for å lage en egen gruppe om dette. Bjørke spurte så om å få bli med, da hun lenge hadde ønsker en musikkterapigruppe rettet mot følelsesarbeid.

I gruppa har musikken fått en sentral rolle. Musikkterapi er en behandlingsform der man bruker musikkens naturlige tilgang til følelser i en terapeutisk kontekst. Den fungerer som et virkemiddel for å fremme kontakt med følelseslivet på en måte som ofte er vanskelig å oppnå gjennom verbalspråk alene. Gjennom musikk kan deltakere erfare og bearbeide emosjoner på et kroppslig og opplevelsesnært plan. Musikken som blir valgt er primært basert på brukernes egne musikalske preferanser der de velger musikk som de forbinder med de ulike følelsene.

Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. Mange rapporterer økt evne til å kjenne igjen og håndtere følelser, også i hverdagslige situasjoner. Flere beskriver økt selvaksept og mestring, samt en opplevelse av mening knyttet til det å forstå følelsenes funksjon og gjenkjenne dem i kroppen. De fremhever det å arbeide med emosjoner i en gruppe og å oppleve speiling, tilhørighet og felleskap, og reduserer følelsen av isolasjon. Flere av brukerne rapporterer også etter gruppens slutt mindre skam knyttet til å føle det de føler.

Brandt fremhever viktigheten av å jobbe med følelser og relasjon for psykosepasienter, men at det kreves et godt tverrfaglig samarbeid innad i teamet for å få til dette på en forsvarlig måte. Bjørke viser til viktigheten av en kvalifisert musikkterapeut som er utdannet i å bruke musikk til å aktivere og å regulerer følelser.

Initiativtakerne fortelller at det har vært meningsfullt og lærerikt å få til dette gruppetilbudet. Det har også fått ringvirkninger ved at andre FACT-team i landet prøver å få i gang lignenede team etter
inspirasjon fra FACT Grünerløkka og NAPHA har skrevet sak om det.