Lovisenberg-forskere publisert i Nature: Ny MoBa-studie gir mer presist bilde av hvordan gener påvirker helse
En ny studie fra PsychGen-senteret, ledet av forskere ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Folkehelseinstituttet, er publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Nature. Ved å analysere genetiske data fra over 44 000 mor-far-barn-trioer i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) viser forskerne at familiedata gir langt mer presise svar på hvor mye som faktisk skyldes gener – og hvor mye som skyldes familie- og miljøforhold.
Lovisenberg-forskere publisert i Nature: Ny MoBa-studie gir mer presist bilde av hvordan gener påvirker helse
En ny studie fra PsychGen-senteret, ledet av forskere ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Folkehelseinstituttet, er publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Nature. Ved å analysere genetiske data fra over 44 000 mor-far-barn-trioer i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) viser forskerne at familiedata gir langt mer presise svar på hvor mye som faktisk skyldes gener – og hvor mye som skyldes familie- og miljøforhold.
Nature regnes som et av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter, og det å bli publisert der er en betydelig anerkjennelse av forskningens kvalitet og betydning.
Gener og miljø: en tett forbindelse
Hva gjør at folk har ulik helse og trivsel? Noe skyldes gener, men vi påvirkes også av familie- og miljøforholdene vi lever i. De siste årene har genetiske studier identifisert tusenvis av varianter knyttet til egenskaper, helse og sykdom. De fleste slike studier bygger imidlertid på data fra personer som ikke er i slekt, og står overfor en sentral utfordring: å skille genetiske effekter fra miljøeffekter.
Foreldrenes gener kan nemlig påvirke barna ikke bare gjennom det som arves direkte, men også gjennom miljøet foreldrene skaper rundt barnet. Dette gjør det vanskelig å avgjøre om en sammenheng skyldes barnets egen genetikk, eller forhold ved oppvekstmiljøet.
– Det er viktig å ta hensyn til de nære sammenhengene mellom gener og familiemiljø. Ved å analysere genetiske data fra både foreldre og barn kan vi få et tydeligere bilde av hvordan barns gener og miljø påvirker deres helse og utvikling, sier Alexandra Karoline Havdahl, seniorforfatter av artikkelen og faglig leder for MoBa.
Undersøkte høyde, skoleprestasjoner, søvn og depressive symptomer
Forskerne brukte familiedataene fra MoBa til å undersøke hvordan barns egen genetikk henger sammen med høyde, skoleprestasjoner, søvnlengde og depressive symptomer. Først gjennomførte de tradisjonelle analyser av barn som ikke er i slekt. Deretter kombinerte de genetiske data fra både barn og foreldre for å beregne direkte genetiske effekter, samtidig som de justerte for foreldrenes genetikk.
Resultatene viser at barnas gener forklarer en betydelig mindre andel av variasjonen enn tradisjonelle analyser har antatt. Et tydelig eksempel er skoleprestasjoner: I analyser av barna alene så det ut til at gener forklarte rundt 31 prosent av forskjellene i resultater på nasjonale prøver. Når forskerne inkluderte genetiske data fra foreldrene også, falt andelen til 22 prosent.
Dette tyder på at en del av de genetiske funnene fra tradisjonelle studier av personer som ikke er i slekt, kan skyldes familie- og miljøfaktorer – ikke direkte genetiske effekter.
Et unikt samarbeid
Studien er ledet av forskere ved PsychGen-senteret ved Folkehelseinstituttet og Lovisenberg Diakonale Sykehus, i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, University of Bristol og University College London.
Lovisenberg har en sentral rolle i studien, med både førsteforfatter og sisteforfatter ansatt i sykehuset, i tillegg til flere korresponderende forfattere.
– Det er gledelig at det langvarige samarbeidet mellom sykehus og forskningsinstitusjoner i MoBa-undersøkelsen nå har bidratt til slike banebrytende funn, sier Ole Andreassen fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
MoBa er særlig verdifull fordi den kombinerer omfattende genetiske data fra foreldre og barn med oppfølging av rundt 100 000 barn fra fosterlivet og inn i voksen alder.
– MoBa er en av få befolkningsundersøkelser i verden som har genetiske data fra både mødre, fedre og barn i så stor skala. Derfor er MoBa en unik kilde til å forbedre folkehelsen gjennom å øke kunnskapen om hvordan genetiske, miljømessige og sosiale faktorer sammen former helse og utvikling gjennom livsløpet, avslutter Havdahl.
Begrensninger og veien videre
Genetiske analyser innad i familier er statistisk krevende, og selv med MoBas omfattende datagrunnlag er antallet komplette familietrioer begrenset. De fleste deltakerne har også en genetisk bakgrunn som ligner europeiske referansepopulasjoner, og funnene er derfor ikke nødvendigvis direkte overførbare til andre grupper. Forfatterne understreker viktigheten av å utvide forskningen med flere og mer mangfoldige familiebaserte studier fremover.
Studien er publisert 19. august 2026 i Nature.
Les mer: