LIS 2/3 - Medisin - Blodsykdommer

Del 1 – Sykehuset som Utdanningsvirksomhet

Om sykehuset

Som lokalsykehus for Oslo sentrum, med stort og sammensatt pasientgrunnlag, er Lovisenberg svært godt egnet som utdanningsvirksomhet, preget av nært samarbeid internt og god samhandling utad. Sykehuset har som ambisjon å legge til rette for spesialistutdanning av leger på en slik måte at læringsaktiviteter, og tilbakemeldings- og vurderingssituasjoner, blir en helt naturlig del av LIS' og overlegers arbeidshverdag og samarbeidsform. 

Mer om oss

Organisering av utdanningsvirksomheten ved sykehuset 
Utdanningsvirksomheten er organisert i en struktur utgående fra fagdirektør med et sykehusovergripende LIS-utdanningsråd, klinikkvise utdanningsutvalg og fagspesifikke utdanningsutvalg. Det er utpekt utdanningsansvarlige overleger (UAO) som leder de klinikkvise utdanningsrådene og som sammen med fagsjef og LIS-representanter utgjør sykehusets utdanningsråd. Dette organet har også ansvar for læringsaktiviteter i felles kompetansemål (FKM). Ansvaret for at det løpende tilbys kompetansehevende aktiviteter knyttet til veiledning og supervisjon, er også tillagt utdanningsrådet.  

Alle retningslinjer, maler og anbefalinger knyttet til LIS‐utdanningen er samlet i sykehusets e‐ håndbok under «Sykehusomfattende prosedyrer og veiledere» i mappen «LIS‐ Leger i spesialisering».

Veiledning og kompetansevurdering  

Alle LIS tildeles klinisk veileder ved oppstart og tid til supervisjon, gruppeveiledning og veiledningssamtaler skal avsettes for alle i tjenesteplan. Alle veiledere og som ledd i utdannelsen også alle LIS, skal gjennomføre internt todagers veilederkurs etter modell fra RegUt HSØ’s TTT-kurs i supervisjon og veiledning.  
Gjennom jevnlige veiledersamlinger og avsatte stillinger til utdanningsledelse, jobbes det aktivt med en gjennomtenkt vurderingskultur, der ambisjonen er at det i løpet av spesialiseringsløpet til den enkelte LIS er tatt i bruk et spekter av vurderingsformer som inkluderer strukturerte observasjonsverktøy og tilbakemeldinger fra kollegaer, pasienter og samarbeidspartnere. Fokus på gode læringssituasjoner hvor spesialist direkte observerer LIS’ens arbeid med påfølgende læringsfremmende tilbakemeldinger skal være en bærebjelke i legespesialistutdannelsen ved sykehuset.

Felles Kompetansemål (FKM)

Spesialistforskriften har forskriftsfestet læringsmål i felles kompetansemål (FKM) hvorav 24 er lagt til del 2 og 3 av utdanningen. Disse tildeles alle LIS i en egen læringsmålsplan i Kompetanseportalen. Læringsaktivitetene knyttet til disse læringsmålene er i stor grad planlagt å være sykehusovergripende, men det vil allikevel ofte være hensiktsmessig og i tråd med intensjonen å legge aktivitetene til kliniske situasjoner i den enkelt LIS’ arbeidshverdag. Sykehusets læringsaktiviteter i FKM er en sammensetning av klasseromsseminar og ‐kurs (Samhandling, kommunikasjon, lovverk, pasient‐ og pårørendeopplæring), gruppeveiledning, superviserte kliniske aktiviteter (kommunikasjonsvisitt, etikkvisitt) og prosjektarbeid. I tillegg kommer det nasjonale kurset i administrasjon og ledelse. Det legges det opp til at hovedvekten av tidsbruk og individuell oppfølging innen FKM knyttes til læringsmålene innen "kvalitet og pasientsikkerhet" og "kunnskapshåndtering og forskningsforståelse"; konkretisert gjennom "kunnskapsvisitt" og etterfølgende prosjekt "kvalitetsforbedring". Leger er helt vesentlige premissleverandører for kvalitet i pasientforløpene, for læring i organisasjonen, og for fokus på kunnskapsbasert praksis i utvikling. Læringsaktivitetene knyttet til disse målene, innebærer å gjøre strukturerte kunnskapssøk under veiledning (kunnskapsvisitt) og å gjennomføre kvalitetsforbedringsprosjekt med utgangspunkt i klinisk hverdag. Arbeidet vil være en viktig basis for senere å kunne lede eller delta i videre forbedringsarbeid i sykehusdriften. Forbedringsarbeidet i LIS‐utdanningen skal ta utgangspunkt i et reelt behov for forbedring der LIS arbeider og skal involvere lokal ledelse og gjerne andre faggrupper. I perioden forbedringsarbeidet planlegges og gjennomføres, kan veiledning på dette erstatte den kliniske veiledningen, der dette er hensiktsmessig.

Medisinsk klinikk

Hver rotasjon er 6 mnd. Det presiseres at dette er en generell/Ideell plan og at det vil forekomme avvik f.eks ved jul/påske og sommerferieavvikling. LIS skal kort tid etter ansettelse få utarbeidet en individuell plan. Det anbefales at LIS skal ha rotert til seksjon for hjertesykdommer, lungesykdommer, fordøyelsessykdommer og medisinsk intensiv i løpet av LIS2-perioden, men rotasjonsplanen vil kunne avvike for den enkelte LIS. Det presiseres også at læringsmålene for LIS 2 kun fortrinnsvis skal oppnås på den seksjonen de her er knyttet til, det er stor bredde i pasientgrunnlaget på den enkelte seksjon samt ved vaktarbeid, og mange læringsmål kan oppnås ved flere seksjoner. Alle læringsmålene i LIS2 kan oppnås på LDS, bortsett fra FIM-015 der trombolyse ved hjerneslag skal oppfylles ved hospitering på Oslo gjennom avtale inngått mellom LDS og OUS. 
Tjenesten består av arbeid på sengepost, poliklinikk og vaktarbeid i henhold til enhver tid gjeldende tjenesteplan. Pr d.d. er tjenesteplanen organisert med 3 uker vaktarbeid etterfulgt av 3 uker postarbeid. Det er 6 fordypningsdager i løpet av en 12 ukers periode.

Læringsarenaer i medisinsk klinikk

Medisinsk klinikk er seksjonert i infeksjonssykdommer, fordøyelsessykdommer, nyresykdommer, hormonsykdommer, hjertesykdommer, lungesykdommer, blodsykdommer, onkologi, geriatri/slag og akuttmedisinsk seksjon bestående av akuttmottak og observasjonspost samt seksjon for medisinsk intensiv og overvåkning. Blant overlegene er det grenspesialister innen alle fag der det tilbys spesialisering.

Klinikken har sektorsykehus-ansvar for bydelene St.Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene med til sammen ca. 215.000 innbyggere. Helsedemografisk utgjør dette en populasjon med høy morbiditet og mortalitet sammenlignet med andre deler av Oslo. Våre bydeler er raskt ekspanderende og har en høy andel innvandrere, noe som bidrar til et variert sykdomspanorama og behov for gode tolketjenester. Det er en høy andel aleneboende i bydelene, og det finnes et stort antall kommunale boliger, hospitser og bokollektiver innenfor vår sektor. Mange pasienter har rusproblemer og psykiatriske sykdommer. Sykehuset har som overordnet målsetting å være et godt lokalsykehus for den befolkningen vi er satt til å betjene. Innenfor denne rammen ønsker vi også å utdanne fremtidige legespesialister.  

Medisinsk klinikk holder til i en eldre sykehusbygning, delvis nyoppusset, denne er nå vel tilrettelagt for indremedisinske formål og har to nybygg.  
Klinikken er fordelt over fire etasjer, og består av fire sengeposter, akuttmottaket, observasjonspost og en seksjon for medisinsk intensiv og overvåkning, samt en stor poliklinisk og dagmedisinsk virksomhet. Laboratorium og røntgenavdeling ligger fysisk nært til akuttmottaket og avdelingen, og det er tett kontakt med disse støttefunksjonene i den kliniske hverdagen. Medisinsk klinikk besitter moderne utstyr for aktuelle utredninger og undersøkelser. Det utføres således blant annet et betydelig antall EKKO-kardiografier og andre hjertemedisinske undersøkelser, gastro- og koloskopier, bronkoskopier, respirasjonsfysiologiske undersøkelser og benmargsundersøkelser. Tilknyttet poliklinikken, dagmedisin og gastro-lab er det spesialutdannede sykepleiere på geriatrisk poliklinikk, hjertesviktpoliklinikken, lungepoliklinikken og diabetespoliklinikken. Flere av disse underviser på sengepostene og tar også pasienter til opplæring fra sengepostene. Vår onkologiske sykepleier brukes også både poliklinisk og i sengepostene. Klinikk for medisin har også utstrakt samarbeid med sykehusets store psykiatriske avdeling i form av gjensidige tilsyn til pasientene. Sykehusets størrelse, som tillater personlig kjennskap mellom legene samt de korte avstander, forenkler samarbeidet omkring disse pasientene.  I tillegg til medisinsk og psykiatrisk klinikk (inkludert BUP) består LDS av en elektiv kirurgisk avdeling innenfor ØNH, ortopedi og generell kirurgi. Sykehuset har ingen egen akuttkirurgisk avdeling, pasientene flyttes ved behov til Oslo Universitetssykehus.  

Supervisjon i  medisinsk klinikk

Supervisjon gjøres fortløpende under klinisk arbeid og i henhold til veileder i vurdering av LIS. Supervisjonens form vil tilpasses det enkelte læringsmål og kan bestå av f.eks. praktisk opplæring i prosedyrer, diskusjon om enkeltpasienter og generelle råd. Det tilstrebes tilstedeværelse av overlege på alle sengeposter og poliklinikker hver dag. Alle epikriser skal kontrasigneres av overlege, og det å sikre gode epikriser vektlegges. I vaktarbeid skal det tilstrebes at mindre erfaren LIS jobber med mer erfaren LIS. I vaktsammenheng er overlege er tilstede frem til 2100 i hverdager og 17.30 på helgedager/helligdager og tilgjengelig på telefon hele døgnet. LIS tolker selv radiologiske undersøkelser under vaktarbeid på kveld/natt med støtte av radiolog som er tilgjengelig på telefon.

Veiledning og vurdering i  medisinsk klinikk

LIS skal få tildelt veileder kort tid etter ansettelse. Veileder skal ha gjennomgått kurs i veiledning, og veiledningen skal foregå i henhold til veileder i vurdering av LIS. For LIS 3 skal veileder være grenspesialist i det aktuelle faget. For LIS2 skal veilederen være spesialist i en av de indremedisinske spesialitetene. Det skal gjennomføres veiledning i snitt 1 time pr måned. Dette vil fordeles på individuell veiledning og gruppeveiledning. Det gjennomføres halvårlige evalueringskollegium bestående av LIS, leder/person med delegert oppgave, utdanningsansvarlig overlege, veileder og supervisører for å ivareta den formelle vurderingsprosedyren. I tillegg skal veileder fortløpende vurdere progresjon og læringsmålsoppnåelse, og gi muntlig tilbakemelding til LIS.  

Teoretisk undervisning i medisinsk klinikk

Det gjennomføres felles internundervisning for indremedisinsk på morgenen i alle ukedager lengden på disse er 15-20 minutter. I tillegg er det seksjonsvis undervisning i lunsj 1 dag i uken – er va 45 minutter. Fellesundervisningen vil over en 3-års periode dekke alle LIS2-læringsmål. Den seksjonsvise undervisningen vil dekke alle LIS3-læringsmål over en periode på 1,5 år. Det legges opp til undervisningstema også utenfor læringsmålene. Alle presentasjoner gjøres tilgjengelig på fellesområde for de legene som ikke kunne delta. Det avholdes foredrag som er felles for hele sykehuset hver 14. dag. Alle leger skal gjennomgå kurs i AHLR i henhold til anbefalinger fra NRR. Alle leger deltar hver morgen på felles morgenmøte. Det er der gjennomgang og diskusjon av interessante pasienter fra sist døgn samt radiologiske undersøkelser. LIS får fri til obligatoriske kurs i sitt spesialiseringsløp og i henhold til overenskomsten.

Forskning i medisinsk klinikk

LDS har en aktiv forskningsavdeling og på klinikk for medisin drives mye av forskningen gjennom gruppen Unger Vetlesens institutt, hvor professor Jørgen Valeur har sin tilknytting.  Forskningsgruppen skal gjennom klinisk forskning utvikle kunnskap om indremedisinske sykdommer med utgangspunkt i helseproblemer hos befolkningen sykehuset betjener. Formålet er først og fremst å belyse sykdomsmekanismer, som gir grunnlag for bedre diagnostikk, behandling og rehabilitering. Siden opprettelsen i 2011 har det utgått flere doktorgrader fra Unger-Vetlesens Institutt. Klinikk for medisin oppmuntrer også til deltakelse i prosjekter som gir forskningskompetanse for den enkelte lege i spesialisering, men uten at det nødvendigvis er en del av et utdanningsløp. Flere leger i spesialisering bidrar til slike prosjekter, både som medarbeidere i andre forskningsprosjekter ved sykehuset, og som medarbeidere i prosjekter med ekstern prosjektledelse.