Storforbrukere - HøyHelseOmsorg-studien: En ny modell for de som trenger helsetjenestene mest
I Norge står de ti prosent av pasientene med størst behov for nesten to tredjedeler av all bruk av helsetjenester. Dette er ofte eldre personer med flere kroniske sykdommer, hyppige sykehusinnleggelser og et stort behov for hjemmetjenester. Å møte disse behovene godt – og bærekraftig – er en av de største utfordringene norsk helsetjeneste står overfor i årene som kommer.
HøyHelseOmsorg-studien, ledet av Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), utvikler og tester en ny måte å følge opp denne pasientgruppen på: en skreddersydd intervensjon som kombinerer digital hjemmeoppfølging med andre koordinerte helsetjenester, levert av helsepersonell med riktig kompetanse til rett tid – på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Hvorfor dette er viktig
En pilotstudie fra LDS og Bydel Gamle Oslo gikk gjennom journalene til rundt 200 pasienter med høyt forbruk av helsetjenester – ofte omtalt som «storforbrukere». Nesten fire av ti hadde en rus- eller psykiatrisk lidelse i tillegg til somatisk sykdom. Over en tredjedel døde i løpet av det påfølgende året. Seks av ti bodde alene. Funnene peker på en pasientgruppe som helsetjenesten, delt mellom kommune og sykehus, ofte har vanskelig for å følge godt opp – og som kan ha stor nytte av mer helhetlig og individuelt tilpasset omsorg.
Hva prosjektet gjør
Studien følger Ophelia, en internasjonalt anerkjent metode for å utvikle helsetjenester sammen med dem som skal bruke dem, i tre trinn:
1. Kartlegge behovet. Rundt 500 pasienter fra fire bydeler i Oslo, Bodø kommune og de to sykehusene skal svare på spørreskjemaer om helse, helsekompetanse og livskvalitet, i tillegg til at et mindre utvalg blir dybdeintervjuet. Dette gir et detaljert bilde av hvem disse pasientene er, og hva som står i veien for god oppfølging.
2. Samskape løsningen. Pasienter, pårørende, sykepleiere, leger, fysioterapeuter og andre fagpersoner deltar i workshops for å utforme innholdet i den nye tjenesten – og bestemmer i fellesskap hvordan skreddersydd oppfølging og digital hjemmeoppfølging faktisk bør se ut i praksis.
3. Teste ut løsningen. I den siste og største fasen blir 332 pasienter tilfeldig fordelt til enten den nye intervensjonen eller vanlig behandling, slik at forskerteamet kan måle – på en solid, vitenskapelig måte – om den bedrer pasientenes helse, livskvalitet og bruk av helsetjenester, og om den sparer ressurser.
En felles innsats
Prosjektet samler Lovisenberg Diakonale Sykehus, bydelene Gamle Oslo, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Sagene i Oslo, Bodø kommune og Nordlandssykehuset, sammen med forskere fra VID vitenskapelige høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Universitetet i Oslo og La Trobe University i Australia. Prosjektperioden er 2026–2029.
Om studien lykkes, vil HøyHelseOmsorg-studien ikke bare beskrive utfordringen med høyt forbruk av helsetjenester – den vil gi kommuner og sykehus en utprøvd, klar-til-bruk modell for å ta hånd om noen av sine mest sårbare pasienter, på en tryggere, mer menneskelig og mer bærekraftig måte.
Prosjektleder HøyHelseOmsorg-studien (Storforbrukere)