Utredning og behandling

Hva er en utredning?

Utredningen begynner allerede før din første time, når du fyller ut spørreskjemaene vi sender deg via tekstmelding. I første time vil behandleren fortsette å kartlegge livssituasjonen din, samt plagene du opplever, for å vurdere om du har en psykisk lidelse.

I videoen under får du en grundig beskrivelse av hva en utredning innebærer.

Oppsummering:

Målet med utredningen er å finne ut av om du har en psykisk lidelse og hvilken type hjelp du eventuelt har behov for.
Ulike psykiske lidelser behandles på ulike måter, det er derfor viktig å stille riktig diagnose.
Lengden på en utredning kan variere, men det benyttes vanligvis rundt tre til fire timer på denne prosessen.
Under utredningen vil du få en rekke spørsmål om livet ditt og hvordan du har det. Behandlere tar også ofte i bruk det vi kaller et diagnostisk intervju.
Noen ganger viser utredningen at du ikke har en psykisk lidelse, og/eller at du bør følges opp et annet sted, for eksempel i kommunehelsetjenesten.
Dersom utredningen viser at du har behov for videre hjelp i spesialisthelsetjenesten, vil du og behandleren din sammen lage en behandlingsplan.

Oppfølging og behandling

Når utredningen er gjennomført, vil behandleren din vurdere om du har en psykisk lidelse. Deretter vil dere sammen finne ut av hva slags type oppfølging som vil være mest riktig for din del. Dersom du og din behandler finner ut av at du har behov for og kan ha nytte av å få videre hjelp ved sykehuset, blir dere enige om en plan som beskriver hva du ønsker å få ut av behandlingen og omtrent hvor lang tid behandlingen antas å ta.

Det finnes mange ulike måter å få hjelp på, og noen eksempler på ulike typer av oppfølging kan du lese om på de neste sidene. Noen ganger vil du kunne få hjelp med flere ting i løpet av perioden du er i behandling, andre ganger vil det fokuseres mer avgrenset på én problemstilling.

Det kan også hende det konkluderes med at du vil få bedre hjelp et annet sted, for eksempel gjennom bydelens helsetilbud, eller med at du har behov for en form for behandling som ikke tilbys ved sykehuset. Behandleren din kan da enten henvise deg videre eller gi informasjon om hvordan du finner frem til det hjelpetilbudet som passer for deg.

Økonomi, bolig, arbeid og studier

Sykdom påvirker ofte flere aspekter av livet, blant annet bosituasjon, økonomi, arbeid og studier. I møte med en ny livssituasjon, er det viktig å kjenne til sine rettigheter og plikter. To viktige samarbeidspartnere for mange behandlere og pasienter er derfor NAV og bydelen pasienten bor i.

NAV forvalter rettigheter knyttet til alle livets faser. Deres oppdrag er å gi økonomisk støtte, veiledning og tjenester for å sikre sosial og økonomisk trygghet, samt bidra til inkluderende arbeidsliv.

Bydelen/kommunen har mange tjenester som kan være aktuelle i ulike faser av livet. Både bolig- og sosialtjenester og helse- og omsorgstjenester på dette nivået kan være aktuelle både før, under og etter behandling ved sykehuset.

I samarbeid med din behandler kan du få hjelp til å komme i kontakt med NAV og aktuelle tjenester i bydelen. Sykehuset har også sosionomer som bistår ved å gi informasjon, råd og veiledning til behandlere. Ved noen av våre poliklinikker kan behandler henvise til sosionom for mer konkret veiledning i enkeltsaker. Ta det opp med din behandler dersom du mener du har behov for bistand fra sosionom. Behandler kan da sende henvisning til sosionom, som vil vurdere din sak.
Her finner du en oversikt over de vanligste rettigheter, plikter og muligheter det kan være viktig for deg å ha kjennskap til.

Samtaleterapi

Alle former for samtaleterapi innebærer at du med jevne mellomrom møter til samtaler med din behandler. Samtalene varer som regel i 45 minutter av gangen, men kan også vare kortere eller lengre enn dette.

Hensikten med samtaleterapi er å hjelpe deg med å håndtere vanskelige følelser på måter som i mindre grad går utover hverdagen. Du lærer nye måter å mestre utfordringer på, slik at symptomene og vanskene dine blir mildere og/eller mindre plagsomme. Måten dette skjer på, varierer imidlertid mellom de ulike samtaleterapiformene som behandlere benytter seg av. Autorisert helsepersonell er pålagt å benytte terapiformer som har god støtte i forskning og som vi derfor vet er nyttige for mange mennesker.

Noen former for samtaleterapi har fokus på å lære pasienten å tenke og handle annerledes i hverdagen. Andre ganger handler terapien mer om å oppleve utfordrende følelser der og da, i terapirommet, for å lære hvordan disse kan håndteres på bedre måter. Noen behandlere benytter seg av hjelpemidler i terapien, andre ganger er det kun samtalen som står i fokus. Uansett hvilken konkrete metode behandleren benytter seg av, er vedkommende alltid opptatt av å skape en relasjon til deg som gjør at du føler deg trygg og ivaretatt. Det er derfor viktig at du sier ifra til behandleren din dersom det er noe du ikke synes fungerer så godt.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har laget en kort animasjonsfilm som beskriver nærmere hvordan det kan være å gå i samtaleterapi. Filmen er i utgangspunktet beregnet på flyktninger, og finnes derfor på flere språk. Alle som ønsker å vite mer om hva samtaleterapi innebærer kan imidlertid ha nytte av å se filmen. Du kan se filmen her.

Gruppeterapi

Gruppeterapi er en form for samtaleterapi der flere pasienter deltar sammen. Gruppene består vanligvis av åtte pasienter og to terapeuter. Samtalene varer stort sett mellom 1,5 til 2 timer per gang, og pasientene inviteres til å snakke i fellesskap om temaer knyttet til utfordringene de opplever. Gruppeterapi er særlig aktuelt ved tilstander som for eksempel personlighetsforstyrrelser, komplekse traumetilstander og langvarig depresjon.

I gruppeterapi er det fokus på samhørighet i gruppen og gjensidig støtte mellom deltagerne, men også på utforskning av likheter og forskjeller, mulighet for å utforske nye måter å forholde seg til andre på, erfaring med hvordan man selv påvirker andre og økt toleranse for egne og andres følelser.

Ved gruppeterapi er det spesielt viktig at deltagerne er i en livssituasjon der de har mulighet til å møte til faste tider en til to ganger i uken over tid. Det er også viktig at deltagerne har gode norskkunnskaper.

Kurs

Noen av våre poliklinikker tilbyr pasientkurs innen spesifikke lidelser og problemstillinger. De fleste kursene arrangeres fysisk i sykehusets lokaler, mens enkelte kurs tilbys digitalt. De fysiske kursene har stort sett mellom 8 og 10 deltagere. Det varierer fra kurs til kurs hvor lenge hver samling varer og hvor mange ganger kursgruppen møtes. Noen kurs er intensive, med hyppige kurssamlinger over en kortere periode, mens andre går over lengre tid. Kursholdere er behandlere ved sykehuset.

Kursene gir deltagerne kunnskap om den aktuelle lidelsen eller problemstillingen, samt praktiske råd til hvordan typiske utfordringer kan håndteres.

Medisiner

Noen psykiske lidelser kan behandles ved hjelp av medisiner, oftest i kombinasjon med samtaleterapi eller andre tiltak. Noen ganger er det fastlege som vurderer og følger opp bruken av medisiner, andre ganger er det sykehusets leger som gjør dette. Leger ansatt i psykisk helsevern er enten spesialister i psykiatri eller under spesialistutdanning, og har derfor særlig kunnskap om bruk av medisiner i behandling av psykiske lidelser.

Hvorvidt medisiner kan være aktuelt for den enkelte pasient, vurderes underveis i forløpet. Noen pasienter bruker medisiner fra før, andre går i gang med medikamentell behandling etter endt utredning. Dersom medisiner kan være aktuelt for din del, er dette noe behandleren din vil ta opp med deg og som dere drøfter sammen. Du kan også stille spørsmål til behandleren din dersom du lurer på noe.

Andre tiltak

I tillegg til de ulike formene for oppfølging og behandling som er blitt nevnt til nå, vil et behandlingsforløp ofte også fokusere på viktige områder av dagliglivet. Eksempler på slike områder er trening og fysisk aktivitet, kosthold, søvn, sosiale arenaer og involvering av pårørende. Dette er forhold vi vet har betydning for psykisk helse, og som det derfor er naturlig å inkludere i behandling. Disse temaene kan inkluderes på ulike måter, for eksempel i terapisamtaler, pasientkurs/spesifikke gruppetilbud eller i form av selvhjelpsmateriell.

Tilbakemelding til behandler

For at behandling skal være nyttig, må du som pasient delta aktivt underveis. Dette innebærer blant annet at du bidrar i å sette mål for prosessen, og at du jobber målrettet med endring både i og mellom timene. Behandleren din kan hjelpe deg med å finne ut av hva dine mål er, og hvordan dere sammen kan legge til rette for at behandlingen skal ha effekt.

I de fleste behandlingsforløp hos oss har du mulighet til å gi tilbakemelding til din behandler via spørreskjemaer som sendes til deg på sms. I disse skjemaene får du spørsmål om hvordan det går med deg underveis og om hvordan du opplever behandlingen. Det er en stor fordel om du svarer på spørsmålene. Svarene gir verdifull informasjon for behandleren din og dere kan da bruke mer tid på det som er aller viktigst for deg. Behandlere er vant til å få tilbakemeldinger, og bruker dem for å tilpasse behandlingen. Det er derfor viktig at du er så ærlig som mulig når du besvarer skjemaene.