Tiltakspakke for oppstart ved Akuttambulant hjemmesykehus

Hva preger en akuttfase, og hvordan oppstår den?

Bio-psyko-sosial forståelsesramme:

Vi forstår psykiske helseplager i lys av et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold, og synes illustrasjonen til venstre viser dette på en god måte. 

Mange forhold påvirker vår utvikling og hvordan vi har det, både medfødte og senere tilkomne forhold. På en annen måte kan man si at dette handler om alt i oss, ved oss, rundt oss og mellom oss og andre. 

Forhold som virker sammen og har påvirkning på utviklingen vår, kan blant annet være genetikk, skader, infeksjoner, temperament, kognitive evner, nevroutviklingsforstyrrelser, tanker, følelser, atferd, kultur, sosioøkonomiske forhold, familie, venner, skole og erfaringer. 

• KROPPSLIGE SYMPTOMER: Energifattig eller økt energi, slitenhet og stress- eller angstsymptomer (hjertebank, hurtig pust, skjelving, svimmelhet, magevondt/diaré, oppkast, hodepine, rødming).
•  
• TENKNING/KOGNITIVE SYMPTOMER: Negative tanker om seg selv, andre eller verden, tanker om at man er annerledes eller ikke er bra nok, forvirring, tankespinn, konsentrasjonsvansker, tanker om døden/selvmordstanker, tanker preget av bekymring, tanker om at ting er merkelig eller annerledes, mistenksomme tanker, tanker om at «jeg holder på å bli gal», tanker om at ingen kan forstå, tanker om at det ikke kan bli bedre.
•  
• EMOSJONELLE SYMPTOMER: Engstelse, humørsvingninger, nedstemthet, tilbaketrekning, fortvilelse, hjelpeløshet, agitasjon/sinne, panikk.
•  
• ATFERDSMESSIGE SYMPTOMER: Endringer i måten å være eller oppføre seg på, tilbaketrekning, isolering, vansker med søvn, endringer i matlyst, strev med skolegang, utfordrende atferd, plutselige følelsesmessige reaksjoner (sinne, tristhet), fortvilelse, gråt, selvskading, misbruk av rusmidler, selvmordsforsøk.

I en krisepreget situasjon vil ofte lidelses- og symptomtrykket være høyt. Vi har leger i teamet vårt som skal bistå med vurderinger av om det er noen somatiske hensyn som bør sjekkes ut. Vi vil, avhengig av forhold i den enkelte sak, gjøre risikovurderinger og sikringstiltak. Som del av vår arbeidsform benytter vi krise- og mestringsplaner for å fremme god ivaretakelse av de akutte problemstillingene for både barnet/ungdommen og de rundt.

Da tenker vi felles rundt hva som kan dempe, fremfor å eskalere, utfordrende situasjoner for barnet/ungdommen og familien, og også hvordan legge merke til tegnene på at ting blir mer utfordrende. Ikke sjelden gjør vanskene at kommunikasjonen blir mer utfordrende, og noen ganger kan det være nyttig å finne ut hvordan man kan jobbe som et lag for å «få bukt med» sykdommen.

Noen synes det kan være nyttig å gi symptomene eller sykdommen et navn (eksternalisering), som kan hjelpe til med å tydeliggjøre og muliggjøre et skille mellom person og symptomer/sykdom, og kanskje gjøre det lettere å ha en felles innsats.

Mange familier vi møter synes det kan være vanskelig å se hvordan ting kan bli bedre, og det kan da være behov for hjelp til å se helhetlig på situasjonen og muligheter for positiv endring sammen med andre. Vi vil sammen med barnet/ungdommen og de rundt forsøke å forstå hvilke forhold som kan ha bidratt til den vanskelige situasjonen, og dernest sammen finne mål for tiden fremover. Sammen med barnet/ungdommen og de rundt ønsker vi å kartlegge mål, ønsker og behov for behandlingskontakten med oss. Vår innsats er hovedsakelig å kunne stå sammen med dere i å forstå og dempe en krise, og forsøke å gjøre dere rustet til veien fremover. Vi vet også at når man opplever å ha det vanskelig, kan det være nyttig at andre bidrar med konkrete forslag og råd, og det vil vi kunne gjøre.

Hvordan kan det oppleves å være barn/ungdom i akutt psykisk krise

Det å oppleve psykiske helseplager er ofte forbundet med følelse av skam, selvforakt og skyldfølelse. Mange vi møter har mistet seg selv som en god støttespiller, og mange har negative tanker om seg selv og fremtiden, og ser ikke helt hvordan ting skal kunne bli annerledes. I tillegg vet vi at det å ha det vanskelig selv ofte kan gjøre kommunikasjonen med de rundt oss mer utfordrende. Mange vi møter opplever konflikter med de rundt seg (familie, venner, andre), og dette kan være en belastning som er en del av, eller kommer i tillegg til, vanskene barnet eller ungdommer opplever. Slik kan det å øke forståelsen for hva som skjer være nyttig på veien mot å ta imot eller be om den støtten man trenger fra de rundt være et viktig tema i vår kontakt.

Vi har en grunnholdning om at vansker oppstår i en kontekst og i et samspill med omgivelser og relasjoner, og vi har derfor et fokus på at justeringer eller endringer ofte må skje på flere arenaer, også i omgivelsene. Vi har erfaring med at mange vi møter har det så vanskelig at grunnleggende og basale behov har falt bort. Dette kan være f.eks. å få tilstrekkelig søvn, regulert inntak av mat og drikke, og også det å være deltagende i skole/dagtilbud, være i fysisk aktivitet, og opprettholde sosial omgang. Vi vil samarbeide med dere om å sikre ivaretakelse av grunnleggende behov for å oppnå bedring.

Hva kan du gjøre selv? Det kan være vanskelig, og samtidig er det viktig og bra å forsøke, å ha en normal døgnrytme, sove tilstrekkelig, spise regelmessig, få dagslys/være ute og røre på seg. Det er oftest også bra å fortsette å gjøre vanlige ting, som f.eks. skole, aktiviteter, eller omgås venner eller familie. Tenk at det ikke er feil at du midt i en krise også kan kjenne på glede, eller gjøre ting som tidligere ga deg glede, fordi slike situasjoner kan hjelpe deg til å få det bedre.

Hvordan kan det oppleves å være forelder til barn/ungdom i krise?

Å ha et barn som strever med sin hverdagsfungering i stor grad er krevende, og for mange vil dette oppleves som det mest utfordrende foreldrerollen kan by på. Vår erfaring er at foreldre vi møter kan kjenne seg rådville, overveldet, er slitne eller kjenner på avmakt. Noen deler tanker om skyld og skam. Andre får tanker om at barnet må ta seg sammen, skjerpe seg eller prøve hardere, selv om de egentlig vet at bildet er mer sammensatt, og at vanskene ikke skyldes barnets eller ungdommens vonde vilje. Mange foreldre uttrykker bekymring for fremtiden, og er usikre på hvordan de selv kan hjelpe og støtte på en fornuftig måte. Når barn/ungdom følges opp av AAH, er problemene av en slik art at det er behov for hjelp til stabilisering av den krisepregede situasjonen dere står i. Vi vet at oppgavene som foreldre har i en slik fase kan kjennes svært krevende, og for mange har det vært grad av bekymring over tid, og derfor en opplevd slitasje.

Foreldrerollen innebærer at man står overfor mange dilemmaer, og disse oppleves ekstra viktige og store når vanskene er økende. Skal jeg vise forståelse, sette grenser, motivere til endring eller utfordre? Denne balansegangen er utfordrende. Slike spørsmålene får ofte en viktig og sentral plass i vårt samarbeid med foreldre, slik at det dannes et rom for refleksjon og samarbeid rundt krevende problemstillinger.

Ikke sjelden beskriver foreldre at de selv opplever en lavere frustrasjons- eller stresstoleranse, som vil virke inn på samspillet. Det er derfor viktig å skape pauser, fordele ansvar og søke støtte hos andre.

Det er ofte innslag av sterke følelsesuttrykk hos barn og ungdom i krise. For å håndtere følelsene våre effektivt må vi mennesker lære oss å legge merke til og gjenkjenne dem, og forstå hvordan de virker på oss, fungeringen vår og samspillet med andre. Hvilken funksjon har egentlig de ulike følelsene? Dette er temaer vi er opptatt av og vil prate med både barn/ungdom og foreldre om.

Selvivaretakelse for foreldre/pårørende

Behandlingsplan og behandlingsform

Planer som verktøy og hjelp i behandling

1. Varselsignaler som jeg selv kan legge merke til
2. Varselsignaler som andre kan legge merke til
3. Dette kan jeg gjøre selv for å få det bedre
4. Dette kan andre rundt meg gjøre for å hjelpe
5. Hvem kontakter jeg/vi hvis dette ikke fungerer
6. Kontaktinformasjon til hjelpeapparat.

Rammer og struktur som hjelpemiddel - om rutiner og ukeplan

Når barn eller ungdom gjennomgår en krise og mottar oppfølging fra AAH, påvirker dette ofte hverdagen for hele familien. De dagligdagse rutinene er ofte utforende å følge, eller gjennomføres med store utfordringer. Dagene vil kunne oppfattes uforutsigbare, uoversiktlige, eller for andre innholdsløse, trege eller passive. Følelse av stress eller kaos kan noen ganger virke handlingslammende, som igjen vanskeliggjør endring. Noen ganger er det behov for tilpasninger av krav og forventninger, og andre ganger er det anbefalt å skjerme barnet/ungdommen fra unødig stress i en periode. Likevel vet vi at det å holde på rammer og struktur er vel så viktig når ting

 

er vanskelig, fordi dette kan bidra til å strukturere hverdagen og sikre at viktige ting for å bli bedre ikke skyves på, men tas tak i her og nå. En ukeplan vil ofte ta utgangspunkt i et tidspunkt for å stå opp og legge seg, regelmessige måltider, tidsrom for aktivitet og andre gjøremål/avtaler. Noen opplever at det er nyttig å ha dagsplaner med mer detaljert gjennomgang av dagens plan. Det å planlegge kan hjelpe til med å skape forutsigbarhet, felles plan og støtte til gjennomføring.

Søvn

Mange av de vi møter har utfordringer med søvn. Noen bruker for eksempel lang tid på å sovne, våkner ofte i løpet av natten, våkner altfor tidlig eller strever med å stå opp til vanlig tid. Og hvorfor er dette viktig? Søvnkvaliteten påvirkes hos de fleste som strever med psykiske helseplager, og i krisesituasjoner er dette ofte en av faktorene som har gjort situasjonen enda mer krevende. Det kan være veldig plagsomt å sove dårlig, og de aller fleste av oss har opplevd hvordan lite søvn kan gå ut over konsentrasjon, yteevne og humør, ja rett og slett vår tålegrense.

Søvn er vesentlig for god fysisk og psykisk helse, for mens vi sover får kroppen tid til å vedlikeholde og gjenoppbygge viktige funksjoner i både kropp og hjerne. En god natts søvn gir hjernen verdifull hvile, gir oss økt motstandskraft og kan gjøre oss mindre irritable og mer opplagte. Hvor mye søvn vi trenger er individuelt, og kvaliteten på søvnen er viktig, ikke bare antallet timer du sover. Det kan være vanskelig å vurdere om et barn eller ungdom får tilstrekkelig søvn eller hvordan søvnkvaliteten er. Søvnbehovet kan variere mye fra person til person, og påvirkes av mange faktorer.

Mat og kosthold

Grunnleggende tips:

• Små mengder mat flere ganger i løpet av dagen kan være lettere enn å innta få store/hele måltider
• Ha tilgjengelig mat som er lett og raskt å spise
• Sørge for å ivareta eget næringsbehov når du er pårørende
• Liste over favorittmatvarer og -retter reduserer behovet for å måtte ta stilling til hva en vil spise
• Spise sammen med noen
• Spise etter klokka, med avsatt tid til daglige måltider
• Drikke nok vann, vann som tørstedrikk
• Begrense inntak av energidrikk, kaffe, te, røyk og rusmidler
• Tillegg av multivitaminer og tran ved behov, spesielt ved ensidig eller lavt matinntak

Familie, nettverk og søskensamtaler

Samarbeid med andre instanser

Pleiepenger og støtteordninger

Toleransevinduet

Toleransevinduet er en modell som brukes for å forklare hvordan og hvorfor vi reagerer i ulike situasjoner, med påfølgende reaksjoner og evne til regulering av adferd. Når vi er i toleransevinduet vårt, har vi evne til å tenke, reflektere og føle samtidig, og når det oppstår en utfordring, klarer vi å forholde oss hensiktsmessig og reagere med en passende respons. Ved overaktivering utløser en hendelse en ofte uhensiktsmessig sterk reaksjon som gjerne har preg av mobilisering/kamp/flukt, kanskje med påfølgende verbal eller fysisk utagering, enten mot selv, andre eller materiell. Ved underaktivering skjer det en tilbaketrekning/frys/kollaps der omgivelsene ofte opplever å ikke nå inn, ikke få respons, blir oversett. Toleransevinduet påvirkes også av fysiologiske variasjoner, som søvn og matinntak. Vi er alle forskjellige, og i perioder av livet vil de fleste oppleve å tåle mindre belastning. Barn og ungdom som har det vanskelig har ofte et smalere toleransevindu, og da også lavere terskel for å reagere uhensiktsmessig i situasjoner som oppleves krevende.

 

Sorteringsfilteret

Tydelig kommunikasjon

• «Nå kan du legge lekene dine tilbake i esken»
• «Heng opp klærne dine og re sengen din, er du snill»

Om tiltakspakker for spesifikke tilstander

Kilder