Tilrettelagt tannbehandling
Personer med utviklingshemming har økt risiko for å bli utsatt for ulike traumer og nedsatt munnhelse. De har også høy forekomst av tannbehandlingsangst.
Dette forteller Tiril Berggren som er tannlege, psykologistudent og PhD-stipendiat ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse. Hun er nå i gang med en avhandling som skal ta for seg traumesensitiv tannbehandling hos personer med utviklingshemming
Målet med forskningen
Målet med forskningen er at den skal bidra til økt kunnskap om hvordan tilrettelagt tannbehandling kan bedre munnhelsen og livskvaliteten til personer med utviklingshemming.
Lite utforsket
Det er funnet sterke sammenhenger mellom tannbehandlingsangst og traumatiske erfaringer i befolkningen generelt, men dette er ennå ikke utforsket hos personer med utviklingshemming, opplyser Berggren. Derfor ønsker hun å utforske temaet nærmere.
Utsettes oftere
Berggren skal undersøke betydningen av tilrettelagte tannhelsetjenester hos personer med utviklingshemming og traumatiske erfaringer, såkalt traumesensitiv tannbehandling. Personer med utviklingshemming utsettes oftere for vold og overgrep, har høy forekomst av tannbehandlingsangst, men mindre tilgang på tilrettelagte tannhelsetjenester. Dette fører til dårligere munnhelse og manglende tenner, noe som påvirker funksjon og livskvalitet.
Sterk sammenheng
I befolkningen generelt er det en generelt sterk sammenheng mellom traumer, spesielt seksuelle overgrep, tannbehandlingsangst og nedsatt munnhelse, ettersom mange aspekter ved en tannbehandling ofte er problematiske for personer med slike erfaringer. Personer med utviklingshemming utsettes for traumatiske opplevelser to til tre ganger så ofte som andre og er mer utsatt for å utvikle traumelidelser i ettertid. Likevel blir dette avdekket i liten grad og tegn på traumer og traumelidelser ofte tilskrevet personens underliggende diagnose, såkalt diagnostisk overskygging.
Tannbehandlingsangst
Forekomsten av tannbehandlingsangst og nedsatt munnhelse er også betydelig økt hos personer med utviklingshemming, uten at denne sammenhengen er utforsket. Det er stor sannsynlighet for at traumer og overgrep bidrar til økt tannbehandlingsangst og nedsatt munnhelse også hos personer med utviklingshemming.
-Likevel har dette temaet vært helt fraværende i forskningslitteraturen frem til i dag. Det er betydelige kunnskapshull når det gjelder sammenhengene mellom disse faktorene forteller Berggren. -En annen utfordring er at personer med utviklingshemming sjelden blir inkludert i medisinsk forskning, og at forskningen ofte ikke er tilpasset deres behov. Dette bidrar til kunnskapsmangel og redusert tilgang på tilrettelagt behandling, opplyser hun.
Bedre helse
-Vi håper å sette fokus på et kritisk, men oversett aspekt av munnhelsen hos personer med utviklingshemming og dermed bidra til bedre helse og livskvalitet for denne gruppen. Integrering av traumesensitiv tannbehandling for personer med utviklingshemming vil trolig muliggjøre avdekking av traumehistorikk, gi bedre tilgang på tannhelsetjenester og redusere sjansen for retraumatisering under tannbehandling, avslutter hun.