Kutter ventetid i ADHD-behandling for voksne

Nettkurset LOVeCare ADHD er utviklet av psykologer ved Lovisenberg senter for psykisk helse og rus, og er det første i sitt slag i Norge.

Publisert 03.06.2024
Sist oppdatert 05.06.2024
En gruppe mennesker som står ved siden av et tre
Elisabeth Frøshaug (prosjekteier+styringsgruppemedlem), Rune Skogan (styringsgruppemedlem), Kaja Asbjørnsen Betin (prosjektleder), Tora Standal-Knutsen (prosjektmedarbeider).

 

Målgruppen for kurset er voksne med ADHD, fortrinnsvis unge voksne med nydiagnostisert ADHD, som har behov for og ønske om psykoedukasjon. Vi har ikke konkrete tall på hvor mange personer kurset kan være aktuelt for, men i nasjonal skala er det snakk om et stort antall, hvis en ser på prevalensen av ADHD- henvisninger i psykisk helsevern. Kurset kan tilbys alene eller parallelt med samtaleterapi, der kriteriene for sistnevnte er oppfylt. LOVeCare ADHD erstatter det fysiske kurstilbudet ved Gruppeseksjonen ved SPHR, slik at ingen pasienter lenger skal henvises dit. Det erstatter imidlertid ikke individualterapi, i de tilfeller der dette vurderes som et nødvendig tiltak.

Tilbudet er egnet til å drastisk redusere ventetiden på psykoedukative tiltak for pasientgruppen. Selve teknologien er enkel, programmet fungerer som en nettside, og krever ikke spesielle ferdigheter. Pasienten kan gå gjennom de ulike modulene ("kapitlene") så mange ganger som ønskelig, og når det passer for vedkommende. Det finnes god dokumentasjon på at nettbaserte behandlingsprogram har effekt for ulike diagnosegrupper, særlig når de blir kombinert med et veiledningselement fra behandlers side.

Nettbaserte tiltak har som hensikt å gi pasienter raskere og mer fleksibel helsehjelp. Det er også en metode for å fordele ansvaret mellom pasient og sykehus på en måte som gjør det mulig for pasienten å være mer aktivt deltagende i egen behandling. Mange pasienter gir uttrykk for å sette pris på dette. Pasienten står på listen hos sin behandler mens vedkommende gjennomgår programmet. Det er også anbefaling om et begrenset antall oppfølgingssamtaler underveis, dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det arrangeres opplæring for behandlere ved allmennpoliklinikkene der kurset skal tas i bruk.

Det begynner å bli vanligere med nettbaserte behandlingstiltak i offentlig helsetjeneste. I år rulles det ut veiledet internettbehandling (eBehandling) i alle helseregioner. Også annen helseteknologisk innovasjon brer om seg innen psykisk helse. Lovisenberg diakonale sykehus har en avsatt personalressurs til dette type arbeid med erfaring fra implementering og gjennomføring av veiledet internettbehandling. Programmet har vært testet ut på nesten 30 pasienter og 15 behandlere i pilotfasen, som alle har stilt til intervju etter gjennomføring.

I utviklingen av LOVeCare ADHD har psykologer hatt ansvaret for det faglige innholdet. I tillegg har firmaet CheckWare vært involvert på den tekniske siden, som leverandør av teknologien som benyttes. Leder for IKT- avdelingen på sykehuset har sittet i styringsgruppa til prosjektet. Brukerrepresentanter har bidratt med innspill og egenerfaringsvideoer i selve programmet. Et prosjekt som dette krever tverrfaglighet mellom psykologi og IKT samt involvering av brukergruppa for å lykkes. LOVeCare ADHD er bygget på eksisterende kurs ved Gruppesesksjonen, samt på oppdatert kunnskap om tilstanden. Programmet er bygget etter prinsipper fra veiledet internettbehandling.

All digitalisering har risiko ved seg, særlig med tanke på personvern, men også på usikkerhet rundt behandlingseffekt. Når nye løsninger kommer til, må disse derfor vurderes og kvalitetssikres innen man bredder enda mer. På den andre siden er det også risikabelt å ikke utvikle slike tiltak. Helsevesenet er ikke rigget for å tilby fysisk behandling til alle med behov, og ikke alle pasienter ønsker dette. Et annet sykehus har vist interesse for å forske på programmet, og det er dialog rundt dette nå.

Det har vært tett kontakt mellom LDS og prosjektgruppa for nasjonal utrulling av eBehandling (tidl. eMestring). ADHD Norge har vært involvert i utviklingen av programmet. Det har også vært dialog med andre sykehus underveis, og denne kontakten fortsetter.