Peritonealdialyse

Posedialyse

Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.

Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Dialysen renser blodet ditt slik at du ikke dør av nyresvikten, men kan leve med sykdommen. Ved posedialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen transporteres over i dialysevæsken.

Du kan skifte fra posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sykehus) om du ønsker det eller hvis medisinske forhold gjør det nødvendig.

Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av posedialyse, og at symptomene blir redusert eller forsvinner. Men posedialyse erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt ut. Du vil derfor kunne oppleve at ikke alle symptomene på nyresvikten forsvinner helt.

Med posedialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.

Det finnes to ulike metoder for posedialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til posedialyse blir levert hjem til deg. Volumet på utstyret du får levert, kan tilsvare et to-dørs garderobeskap.

Manuelle poseskift (CAPD) 

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag 4 timers mellomrom, det vil si morgen, formiddag, middag og kveld.

Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske.  Det tar totalt om lag 30 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske. Du må regne med 4 poseskift per dag.

Automatisert peritonealdialyse (APD)

Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1.5 og 2.5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med kronisk nyresykdom henvises til nyremedisinsk poliklinikk i god tid før det er aktuelt med nyreerstattende behandling (posedialyse, hemodialyse eller nyretransplantasjon). Valg av behandlingsform gjør du etter grundig diskusjon med nyrelegen og eventuelt nyresykepleier.

Før

Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som opereres inn ved et kirurgisk inngrep, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftest i narkose, i sjeldne tilfeller i lokalbedøvelse. Dette vil du få nærmere beskjed om på forhånd. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med inngrepet. 

På sykehuset du får grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker. Hvis du trenger hjelp, vil hjemmetjenesten kunne utføre posedialysen. De får i så fall opplæring fra sykehuset.

Under

Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhulen gjennom kateteret du har fått operert inn. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmes dialyseposene til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset.

Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Dialysevæsken som har stått i buken din, tapper du ut gjennom kateteret. Etterpå setter du inn ny kroppstemperert dialysevæske. 

Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.

Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

Etter

Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi blant annet sjekker om innholdet av avfallsstoffer i blodet reduseres tilstrekkelig. 

Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene:  

  • du blir slapp og har lite energi
  • du får dårlig matlyst
  • du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust

Vær oppmerksom

Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.

De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:

  • Infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret fjernes som følge av en slik alvorlig infeksjon
  • Lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
  • Knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
  • Utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken

Kontakt

Lovisenberggata 17 Nyremedisin og dialyse

Kontakt Nyremedisin og dialyse

Oppmøtested

Lovisenberggt 17 - Inngang C

Besøkstider

  • I dag 08:00 - 22:00
  • Mandag 08:00 - 22:00
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 22:00
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 22:00
  • Lørdag 08:00 - 15:30
  • Søndag STENGT

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo

Praktisk informasjon

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelig mellom kl 08.00-15.30.

Seksjon døgn: Charlotte Schrøder – 24 07 44 00
Ruspoliklinikken: Torgeir Hjellnes – 24 07 44 00
Helse og arbeid: Gunn-Astrid Sørdal, Merethe Haavi Lybekk, Per Gunnar Gudmundsson - 24 07 44 00
Seksjon for gruppebehandling: Turid Haug - 24 07 44 00
Poliklinikk Grünerløkka: Ida Cathrine Jakobsen – 24 07 44 00
Poliklinikk Gamle Oslo: Tine Irene Høye – 24 07 44 00
Poliklinikk St. Hanshaugen: Grete Holstad - 24 07 44 00

Seksjon ambulant virksomhet
SOFT: Hassan Namvar - 995 02 495
APAS: Lars Kvisle - 24 07 44 00
Fact BGA: Hanne Wigaard - 947 87 825
Fact BGO: Eirik Ystad - 930 81 003
Fact BSH: Olav Andersen – 41 67 95 19


 

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.