Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Ankelprotese
Pasienter som har et ødelagt ankelledd som følge av artrose, leddgikt eller tidligere skader vil bli vurdert med tanke på protese eller avstiving av ankelleddet.
Årsaker
Artrose i ankelleddet er langt mer sjeldent enn artrose i hofte og kne, cirka 1 prosent av befolkningen har slitasje/artrose i ankelleddet. Dette skyldes som oftest tidligere skade på ankelen (brudd, mange overtråkk, ustabil ankel) og leddgikt, eller at man utvikler artrose uten at det er en klar underliggende årsak.
Symptomer
Symptomene på ankelartrose er stivhet og smerter. Til å begynne med er smertene i hovedsak i startfasen av fysisk aktivitet. Senere vil man også ha smerter ved all belastning og i hvile. Ankelen kan hovne opp, og mange vil oppleve redusert bevegelighet.
Operasjon
Sykdommer som har ødelagt store deler av ankelleddet behandles oftest med artrodese (avstiving) eller protese. Resterende brusk fjernes, og det ødelagte leddet blir stivet av eller erstattes med protese. Oftest er dette leddet nærmest stivt allerede slik at man mister lite bevegelse. Målet med operasjonen er å fjerne smerten fra leddet. Noen blir operert dagkirurgisk, det vil si at du drar hjem samme dag som operasjonen. Ved mer omfattende inngrep blir du på sykehuset 1–2 dager etter operasjonen. Dette avtales på forhånd, se også innkallingsbrevet.
Har du fått innkallingsbrev med oppmøtetid dagen før operasjon må du selv sørge for overnatting. Ved behov for hotell finner du noen alternativer på sykehusets nettside, søk på «overnatting».
For informasjon om refusjon, se helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/rettigheter
Hjelpemidler
Du vil trenge krykker etter operasjonen. Disse må du ta med når du møter opp på sykehuset.
Ta også med en stor sko/tøffel, sokk eller oppklipt joggesko.
Hjelpemidler kan kjøpes i noen apotek og butikker som fører hjelpemidler, eller lånes på hjelpemiddellager i enkelte kommuner.
Krykkegang
Øv deg gjerne på forhånd. www.lds.no/behandling/pasientinformasjonsfilmer
Hva skjer operasjonsdagen
Du må være forberedt på at det kan bli noe ventetid før og etter operasjonen. Ta gjerne med lesestoff, musikk eller lignende.
Ved oppmøte blir du tatt imot av sykepleier. Operasjonsområdet blir barbert dersom det er behov for det. Du vil få snakke med kirurgen som skal operere deg og med anestesilegen som vil fortelle hvilken bedøvelse som er aktuell for deg.
Under
Operasjonen gjøres som åpen kirurgi. Hva som gjøres under din operasjon varierer ut fra feilstillingen. Foten blir gipset i ca. to uker. Behov for Walker-ortose avgjøres av ortoped i hvert enkelt tilfelle. Operasjonen utføres oftest med narkose og ankelblokade.
Etter - Lovisenberg
Du blir på overvåkningsavdelingen så lenge det er behov for det. Deretter vil du få tilbud om mat og drikke, og informasjon fra sykepleier og kirurg før hjemreise.
Dersom det er aktuelt vil du få sykemelding, e-resept og/eller smertestillende medisiner.
For operasjonsbeskrivelse og eventuell kontrolltime, se www.helsenorge.no
Når du har kommet hjem
Smerter
Etter operasjonen er det normalt å ha smerter. De første dagene etter operasjonen skal du derfor ta smertestillende jevnlig og til faste tider. Noen ganger vil du trenge å kombinere ulike smertestillende preparatet. Nedtrapping gjøres etter hvert som smertene avtar. Sørg for å ha paracetamol hjemme etter operasjonen.
0-2 uker:
Du vil ha gips og bruke krykker for å beskytte såret mens det gror. Selv om det er mulig å belaste foten, er det viktig
å holde belastningen minimal for å sikre god sårtilheling. Husk også å holde foten høyt når du er i hvile.
2-6 uker:
Du kan nå belaste foten fritt mens du bruker en Walker-ortose (en spesiell støttesko). Husk å:
Ta foten ut av Walker-ortosen daglig for å gjøre bevegelighetsøvelser og holde god hygiene
Holde foten hevet når du er i hvile for å redusere hevelse og smerte
Gjøre øvelser som styrker kjernemuskulatur, hofter og knær
Bruke Walker-ortose også om natten
6 uker - 4 måneder:
Begynn å gradvis gå over til vanlig sko i ditt eget tempo.
Start med øvelser som forbedrer balanse og stabilitet (propriosepsjon), trening på ergometersykkel, og øvelser for å normalisere gange.
Fra 4 måneder:
Du kan gradvis gå tilbake til et normalt og funksjonelt liv, og gjenoppta lavintensitets sportsaktiviteter. Husk at hevelse kan vare opp til 12 måneder etter operasjonen.
Sting
Det brukes sting som løses opp av seg selv, eller som skal fjernes hos din fastlege 14 dager etter operasjonen, dette vil du få beskjed om.
Dusj
Du kan dusje etter operasjonen, men må dekke til den opererte foten slik at gipsen/bandasjen ikke blir våt. Du kan eventuelt bruke gips-/dusjpose som kan kjøpes på apoteket.
Gips
Dersom gipsen på foten blir gjennomtrukket med blod må du ta kontakt med sykehuset. De første dagene etter operasjonen kan det opererte benet hovne opp og føre til at gipsen blir for stram.
Du må sjekke at tærne er godt sirkulert, det vil si at de ikke blir:
misfarget (blå eller grå)
numne
kalde
bleke
Dersom det ikke hjelper å holde det opererte området høyt, ta kontakt med sykehuset.
Bilkjøring
Når du kan begynne å kjøre bil er avhengig av smerte og funksjon. Du kan heller ikke kjøre bil når du er påvirket av medisiner og har redusert reaksjonsevne. Trafikksikkerheten er ditt ansvar.
Sykemelding
Sykemeldingsperioden vil variere ut fra arbeidssituasjon og din individuelle situasjon. Eventuell forlengelse av sykemelding gjøres hos fastlege.
Feber
De første dagene etter operasjonen kan du få en lett temperaturstigning. Dette er normalt, men ta kontakt med sykehuset dersom du har vedvarende feber over 38° – 38,5° etter operasjonen.
Kontroll
Etter to uker skal du møte til kontroll på sykehuset, da skal du fjerne sting og bytte gips. Enkelte operasjoner medfører flere kontroller, dette vil du eventuelt få beskjed om.
Vær oppmerksom
Komplikasjoner
Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De aller fleste er sjeldne og kan behandles. De vanligste komplikasjonene er blodpropp og infeksjon.
Tegn på blodpropp kan være:
Hoven, rød og vond legg som er mer smertefull enn foten.
Tegn på infeksjon kan være:
Rødt, hovent, irritert sår med siving av puss fra såret, feber og økende smerter.
Manglende tilheling kan forekomme, risikoen for denne komplikasjonen øker hvis du røyker eller har diabetes.
Nerve- og karskader kan forekomme. Noen kan også oppleve smerte og stivhet etter inngrepet.
Ta kontakt med sykehuset dersom du har tegn til komplikasjoner.