Spiseobservasjon

- Spising er en viktig del av livet som også gir oss opplevelser. Måltidene har stor betydning for det sosiale fellesskapet. Samtidig er spising en kompleks aktivitet mellom ulike muskler og nerver som jobber sammen, forteller logoped Mari Stølen.

- Gjennom spiseobservasjoner får vi informasjon om hvordan personen bruker kroppen, ansiktet og munnen. Vi ser på hvordan personen tygger, sitter, forhold i munnhulen, bevegelser personen gjør, type mat og drikke personen kan spise og hvor lang tid det tar.

For å kunne se hva som er annerledes er det nødvendig å vite hva som er vanlig og hva som kreves for å spise ulike typer mat på en effektiv og trygg måte. I teksten vil vi si noe om hva vi ser etter når vi gjennomfører spiseobservasjon på TAKO-senteret.

Ulike typer mat og drikke

I spiseobservasjon er det viktig å se hvordan en spiser ulike konsistenser fordi vi tygger og bearbeider ulikt avhengig av konsistens. Derfor har ofte personen med seg noen typer mat som de vanligvis spiser.

Sittestilling

Hvordan personen sitter, betyr mye for spising. Det å holde hodet i en oppreist og rett posisjon er idealet. I praksis ser vi at mange strever med å sitte godt uten ekstra støtte. Det er verdt å merke seg om de har andre strategier for å få mer støtte, f.eks. ved å legge haken i en hånd. Noen trenger en spesialstol for å få god nok støtte til å kunne tygge og svelge mat og drikke effektivt. Andre sitter godt på en vanlig stol.

Forhold i munn og ansikt

Vi ser etter strukturelle forhold som kan gjøre det vanskelig å lukke leppene, flytte mat og drikke i munnen, svelge effektivt og rense munnen for matrester. Passer underkjeven og overkjeven sammen, eller er det bittavvik som kan påvirke tygging og spising? På TAKO-senteret ser vi på dette sammen med tannlege eller tannpleier. Hvordan ser tungen ut? Noen har en tunge som ser stor ut, noe som kan skyldes at den er stor i forhold til munnen, men det kan også skyldes nedsatt muskelspenst og at tungen derfor er «slapp» og ligger langt frem i munnen. I en del tilfeller finner vi at stramt leppe- eller og tungebånd begrenser bevegeligheten.

Motorikk og sensorikk

Koordinasjon mellom kjeve, lepper, tunge og kinn er viktig for å kunne håndtere mat og drikke effektivt. Det forutsetter nøyaktig samspill mellom motorikk og sensorikk. Ved spiseobservasjon ser vi etter hvordan maten tygges, om munnen er lukket og om de bruker roterende bevegelser i kjeven. En del presser tungen opp mot ganen for å bearbeide maten. Tempo på bevegelser og hvor mye maten tygges er også viktig å legge merke til. Noen tygger kun på den ene siden eller strever med å samle maten før svelging. Vi ser på hvordan de bruker leppene, blant annet om de kan runde leppene for å drikke av flaske eller sugerør. Hos noen kan vi se bevegelser på haken fordi personen bruker hakemuskelen (mentalis) til å skyve underleppen opp når de skal lukke munnen.

Sensorikk handler om hva vi kjenner og regulerer motorikk som handler om bevegelsene vi gjør. De to henger nøye sammen siden hva vi kjenner i munnen har betydning for hvordan vi beveger lepper og tunge. Vi ser etter tegn på om de kan være ekstra sensitive for sensoriske inntrykk i munnen eller om de trenger sterke inntrykk for å kjenne noe. Noen er vare for noen smaker og konsistenser, eller trenger lang tid for å venne seg til berøring i munn- og ansiktsområdet. Personer som tar mye mat i munnen kan være lite følsomme og trenger sterk sensorisk informasjon for å kjenne hvor maten er i munnen. Slikker personen seg på leppene dersom de får mat på leppene, eller blir det værende? Noen har ofte matrester igjen i munnen etter å ha spist, noe som kan ha sammenheng med nedsatt sensorikk eller motorikk.

Svelging

Klarer personen å svelge unna maten på en trygg og effektiv måte? Noen trenger å drikke vann for å svelge ned alle smuler i munnen. De fleste plasserer tungen i ganen bak tennene når de svelger, men hos noen ser vi at tungen presses frem mellom tennene og leppene for å svelge. Vi følger også med på om det er tegn til feilsvelging som hoste, at personen viser ubehag, harker eller at stemmen endrer seg etter svelging.

Vurdering

Observasjonene som gjøres må sees i sammenheng med hverandre, og med øvrig informasjon vi har om personen, sykehistorie, diagnose m.m. Avhengig av hva vi ser kan vi blant annet anbefale oralmotorisk trening og sensorisk trening som blant annet kan handle om tilvenning til smaker og konsistenser. Vi kan også gi råd om valg av typer mat og tilrettelegging i måltidet. På TAKO-senterets oralmotoriske nettsider finner du beskrivelse av noen øvelser. Det kan også være aktuelt med henvisning til grundig undersøkelse av svelgfunksjonen eller undersøkelse hos ØNH-lege eller tannlegespesialist for vurdering av strukturelle hindringer.