Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Astma

Astma er en kronisk sykdom med betente og overømfintlige luftveier som kan forekomme hos både barn og voksne. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste med astma leve et helt normalt liv med lite plager.

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av en slimhinne med et lag av muskulatur under. Når slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene og musklene trekker seg sammen. Dette føret til at luftveiene blir forsnevret og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet og pipelyder i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptomene vil oftest varierer, fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. 

Akutt astmaanfall: Flere kan oppleve perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som man er allergisk mot (allergener).

Årsak

Vi vet ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. Faktorer som kan bidra til at man utvikler astma er blant annet:

  • Yrkesbelastning: (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere, frisører, renholdsarbeidere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner
  • Allergi og atopisk eksem

Utgreiing

Diagnosen blir basert på typiske symptom og resultat av pusteprøver. Ved normal pusteprøve kan det gjerast provokasjonstestar, der vi prøver å få fram symptom på astma.

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er ein viktig del av den lungemedisinske vurderinga og blir brukt i utgreiing og kontroll av dei fleste lungesjukdommar.

EIB-test

EIB er ein test som viser om du har astma som blir utløyst av fysisk aktivitet.

PEF-måling

PEF-måling er ei pusteprøve der du sjølv registrerer pusten over nokre dagar ved hjelp av eit enkelt lite pusteapparat. Målet er å få eit inntrykk av lungefunksjonen din over tid.

Røntgen av lungene

Røntgen av lungene er ikkje nødvendig for å stille diagnosen astma. Det kan takast ved nyoppstått symptom for å utelukke andre sjukdommar.

Behandling

Målet med astmabehandling er

  • minst mogleg symptom
  • minst mogleg svingingar i lungefunksjon
  • ingen eller sjeldne forverringar
  • ingen avgrensingar i dagleg aktivitet
  • minimalt behov for anfallsmedisin (opnarmedisin)

Kortisoninhalator

Kortison er eit betennelsesdempande medikament, og er grunnbehandlinga av astma. Medikamentet blir tatt som inhalasjon og har dermed god lokal effekt i luftvegane med lite biverknader elles i kroppen. 

«Beta2-stimulerande» inhalasjonsmedisin

Såkalla beta2-agonister er medikament som løyser opp kramper i musklane rundt luftvegane. Inhalasjonsmedisinar finst både som førebyggande, som skal takast dagleg, og som anfallsmedisin (opnarmedisin) som blir tatt ved symptomforverring ved astma. Opnarmedisin kan også brukast før anstrengingar.

Inhalasjonskortison og beta2-stimulerande medisin kan givast som kombinasjonspreparat.

Kortison i tablettform

Ved alvorlege astmaforverringar kan det vere aktuelt med kortvarig behandling med kortison i tablettform.

Annan astmabehandling

Montelukast (singulair) er ein tablett som hos enkelte astmapasientar kan gi betring av astmasymptom. Har ein framleis daglege plager trass standard inhalasjonsbehandling, kan det gjerast eit behandlingsforsøk med Montelukast. Ved manglande effekt eller plagsame biverknader blir behandlinga avslutta etter 1–3 månader.

Har du alvorleg astma, det vil seie med hyppige forverringar som ikkje responderer på vanlege inhalasjonsmedisinar bør du visast til ein lungespesialist. Da blir det gjort ei ny heilskapsvurdering av tilstand, miljø og behandling, inkludert vurdering av indikasjon for behandling med biologiske middel.

Oppfølging

Det er viktig at du blir kjent med dine eigne reaksjonar og veit kva som gir deg anfall eller gjer deg kortpusta. I tillegg bør du få tildelt ein individuelt tilpassa eigenmedisineringsplan og lære å justere medisinering ut frå symptom. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.

Vær oppmerksom

Ring 113 om du får alvorlege pusteproblem.

Sist faglig oppdatert 05.03.2025

Kontakt

Lovisenberggata 17 Medisinsk poliklinikk

Kontakt Medisinsk poliklinikk

Oppmøtested

2.etg. Adkomst via parkeringsplass hovedinngang 1. etg. eller Øre-Nese-Hals inngang 2.etg (hjørninngangen).

Besøkstider

  • I dag 08:00 - 15:30

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo

Praktisk informasjon

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelig mellom kl 08.00-15.30.

Forløpskoordinatorer ved SPHR

5-døgnsposten: Bitt Mai Nergård
Ruspoliklinikken: Iselin Alexandersen og Sigurd Johan Aanderaa
Spesialpoliklinikken: Erlend Strand Gardsjord
Poliklinikk Helse og arbeid: Gunn-Astrid Sørdal, Merethe Haavi Lybekk, Per Gunnar Gudmundsson
Seksjon for gruppebehandling: Helle Janecke Elvebredd
Poliklinikk Grünerløkka: Ida Cathrine Jakobsen
Poliklinikk Gamle Oslo: Helge Bråthen
Poliklinikk St.Hanshaugen: Vibeke Stryken

SAV
SOFT:
Camilla Cathinka Mundal
APAS: Lars Kvisle
FACT BGA: Eskild Jarnæss
FACT BGO: Eirik Ystad
FACT BSH: Pia Caroline Saxebøl


 

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.