Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gruppebehandling for angst og depresjon hos voksne med autismediagnose (CO-MIND)

Studien undersøker om en gruppebehandling for angst og depresjon, tilpasset voksne med autismediagnose, hjelper bedre enn den vanlige individuelle oppfølgingen.

Åpen for rekruttering

Om studien

Lovisenberg tilbyr en gruppebehandling for angst og depresjon, tilpasset voksne som har autismediagnose. Gruppen handler om angst, nedstemthet og stress — ikke om autismediagnosen i seg selv, og målet er ikke å endre hvordan du er. Tilbudet har vært gitt ved klinikken siden 2024, men til få pasienter, og vi vet ikke sikkert hvor godt det virker sammenlignet med den vanlige individuelle oppfølgingen. Det er dette CO-MIND skal finne ut av. Svaret avgjør om tilbudet bør fortsette og gis til flere.

Gruppen handler om angst, nedstemthet og stress. Den handler ikke om autismediagnosen i seg selv, og målet er ikke å endre hvordan du er.

Behandlingen er ikke en utprøving av noe nytt og ukjent, men en tilpasning av kognitiv terapi, som er en vanlig behandling for angst og depresjon. Tilpasningene gjelder form og rammer — tempo, struktur, skriftlig materiale og tilrettelagt rom — og følger faglige anbefalinger for voksne med autismediagnose. Tilbudet er utviklet sammen med pasienter over tid.

 

Studieside på Clinical Trials

Vitenskapelig tittel

A randomised, unblinded trial evaluating a 12-week autism-adapted group cognitive behavioural therapy versus treatment as usual in adults (18+) with autism spectrum diagnosis and co-occurring anxiety and/or depressive disorders (CO-MIND)

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 01.10.2026 fram til 01.11.2031

Hvem kan delta?

Du kan delta dersom du er 18 år eller eldre, er i behandling ved poliklinikken og har en behandler som følger deg gjennom hele studieperioden, har en autismediagnose registrert i journalen, og har symptomer på angst, depresjon eller begge deler. Du må kunne nok norsk til å delta i samtale i gruppe og gjøre skriftlige oppgaver uten tolk.

 

Du kan ikke delta dersom du:

  • har en pågående psykose, mani eller en alvorlig depressiv episode som krever intensiv behandling eller innleggelse først
  • har psykisk utviklingshemming 
  • har alvorlig undervekt eller en alvorlig spiseforstyrrelse som krever spesialisert behandling
  • samtidig går i strukturert psykoterapi for angst eller depresjon hos en behandler utenfor klinikken
  • etter behandlerens vurdering ikke er tjent med et gruppeformat akkurat nå

Kriteriene handler om hva som er forsvarlig og hva vi kan måle. Kan du ikke delta i studien, kan du fortsatt bli vurdert for gruppebehandlingen som et ordinært behandlingstilbud ved klinikken. Det gjelder også for pasienter med psykisk utviklingshemming.

Det er behandleren din som forteller deg om studien. Du får minst én uke til å tenke deg om, og ingen blir bedt om å samtykke i den første samtalen.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Hva innebærer studien?

Dersom du sier ja, avgjøres det ved randomisering hvilken av to grupper du kommer i. Randomisering betyr at det avgjøres tilfeldig, og verken du eller vi kan påvirke resultatet. Halvparten kommer i hver gruppe.

  • Gruppebehandling nå: du får plass i den tilpassede gruppebehandlingen, i tillegg til den vanlige oppfølgingen du allerede har.
  • Vanlig oppfølging først: du fortsetter med behandlingen du allerede får, og søkes automatisk inn til den samme gruppebehandlingen etter tolv uker.

Uansett hvilken gruppe du kommer i, beholder du behandleren din og den vanlige oppfølgingen din gjennom hele prosjektet. Du mister ingen behandling ved å delta. Fordi gruppene starter tre ganger i året, går det i praksis omtrent seks til sju måneder fra randomiseringen til du starter i gruppe dersom du får vanlig oppfølging først.

Gruppen møtes én time i uken i tolv uker. Det er omtrent seks til ti deltakere og to behandlere som leder gruppen. Samlingene er på samme sted og til samme tid hver uke, du kan ha din egen faste plass, og rommet er tilrettelagt med dempet lys og lite støy. Hver samling er bygget opp likt, og du får en arbeidsbok med alt innhold. Temaene omfatter blant annet kunnskap om angst og depresjon, stress, søvn og rutiner, autistisk utbrenthet, sanseinntrykk, mestringsstrategier og tilrettelegging.

Du svarer på spørreskjemaer om hvordan du har det, ved oppstart, underveis og etter tre og seks måneder. Dette gjør du uansett om du deltar i forskningen eller ikke, fordi skjemaene er en del av behandlingen ved klinikken. Det som kommer i tillegg fordi du deltar i forskningen, er to korte spørsmål om irritabilitet, tilbud om å bruke et pulsbånd under samlingene, og at randomisering avgjør når du får tilbud om gruppen. Pulsbåndet er helt frivillig, og du bestemmer fra gang til gang om du vil bruke det.

Deltakelse er frivillig, og du kan trekke deg når som helst uten å oppgi grunn og uten at det får følger for behandlingen din.

Å delta gir ikke en annen behandling enn den du ellers ville fått, og det koster ikke noe ekstra ut over vanlig egenandel.

Selve gruppebehandlingen kan innebære at det er ubehagelig å snakke om vanskelige temaer i en gruppe, at gruppeformatet oppleves sosialt belastende, at behandlingen ikke hjelper deg — slik det er med all behandling — og at det tar tid å svare på skjemaene. Tidligere deltakere har gitt tilbakemelding om at de opplevde gruppen som nyttig, men vi vet ikke om den hjelper bedre enn vanlig oppfølging. Den eneste ulempen som følger av selve forskningen, er at randomiseringen kan gjøre at du venter lenger på gruppen enn du ellers ville gjort.

Behandleren din leser svarene dine hver uke, slik det gjøres i vanlig behandling, og tar kontakt dersom noe tyder på at du har det verre. Skjemaene er ikke et sted å be om rask hjelp. Trenger du hjelp før neste avtale, kontakter du behandleren din eller poliklinikken i åpningstiden, legevakt utenom åpningstid, eller 113 ved akutt fare. Dette er de samme kontaktveiene som ved vanlig behandling.

Kontaktinformasjon

Kontaktinformasjon

Emilie Meyer Bull (prosjektleder); emki@lds.no

Har du spørsmål om behandlingen din, kontakter du behandleren din eller poliklinikken du tilhører.